Kragerø – et juleeventyr

STEMNINGSFULLT: Juletreet på Torvet var da som nå selve midtpunktet i den lille julebyen, Kragerø.

STEMNINGSFULLT: Juletreet på Torvet var da som nå selve midtpunktet i den lille julebyen, Kragerø.

DEL

KronikkEt høydepunkt oppunder jul da jeg var guttunge var turene til byen, spesielt når mørket senket seg. Da kunne vi stoppe opp utenfor opplyste butikkvinduer og drømme oss bort i alt det fine som var stilt ut. Butikkenes juleutstillinger var den gang en stor begivenhet.

Noen utstillinger glemmer jeg aldri. Hvem husker ikke den røde julenissen som sto i ett av vinduene til Stiansens forretning i Kirkegata? Nissen kikket på deg med store øyne, for så å snu på hodet samtidig som den løftet armen og et lys ble tent i fingeren. Det samme gjentok seg gang på gang og vi småunger sto som fjetret og kikket på den mekaniske nissen.

Et annet populært sted var i det ene vinduet til Gulbrandsens Magasin i Torvgata. I det øvre vinduet litt opp i Stines bakke gikk et elektrisk tog – rundt og rundt. Inn og ut av tunneler og skiftet spor. Ikke bare ett tog kjørte rundt, men flere. Rommet bak vinduet var et lite jernbanelandskap. Jeg og flere tilbrakte mange førjulstimer med å drømme oss bort i dette tekniske vidunder.

Et tredje butikkvindu som lyser i minnene, er utstillingen til Børresens konditori i P.A. Heuchs gate, eller Strandgata som det het på den tiden. Et annet navn på dette tradisjonsrike konditoriet var «Carl Hansen». Jeg tenker på alle godsakene som var utstilt. Marsipan- og sjokoladefigurene som Olaf Børresen hadde laget. De friske og fine fargene. Du verden hvor vi kikket, drømte og sjesset på alt det gode.

På mange måter var det lysene fra de mange butikkvinduene som laget julebyen og julestemningen den gangen. Det gule varme lyset fra glødepærene gjorde en tur rundt i Kragerøs gater nesten som en vandring i en gammel Disney-tegnefilm. Det alltid snø i gatene og over oss hang lenker på rekke og rad av granbar.

En tur rundt i jule-Kragerø var som å vandre i et lite eventyr for en guttunge. Hvert vindu var som et gløtt inn i en verden hvor man kunne hente fram sine drømmer. Hvem husker ikke butikkene, Møllers Boghandel eller Kragerø Bok og Papir. I vinduet lå alle de nye og spennende guttebøkene og lokket. «Hardyguttene», «David Crockett», bøkene om «Indianeren Hjortefot». Westernbøkene til Zane Grey. «Den mystiske rytter» og «Vogntoget som forsvant».

Treet på Torvet var da som nå selve midtpunktet i den lille julebyen Kragerø. Hvem husker ikke synet da lysene ble tent på den store granen første søndagen i advent. Hjertet banket nok litt ekstra da vi sto og beundret treet med greiner tunge av snø.

Når vi tenker etter, var det ikke alltid snø i gatene den gangen? Til byen kom vi kjørende på rattkjelke og spark. Alle skulle til byen den gangen. For å ta del i eventyret. Byen var Kragerøs eget lille juleeventyr.

Jimmy Åsen

Journalist

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags