Jeg skal ikke gjenta alle de former for misbruk av kommunikasjonskanaler på internett, men bare fastslå at i altfor mange tilfeller har disse «asosiale medier» ført til alvorlige og ofte tragiske konsekvenser for dem som har blitt rammet.

Det er i seg selv alvorlig nok. Men like alvorlig er den forenklingen av virkeligheten som blir presentert på disse mediene. Når virkeligheten skal komprimeres inn på et begrenset antall linjer, slik som på Twitter, så sier det seg selv at nyanser, begrunnelser og bakgrunn for virkelighetsbeskrivelsen må tape.

Derfor er det svært urovekkende at USAs nyvalgte presidene velger å bruke Twitter som sin viktigste kommunikasjonskanal. Når han samtidig karakteriserer store deler av de anerkjente internasjonale medier som «fake news» – falske nyheter, så er det skremmende. For det er et forsøk på å kneble de frie medier som vi tidligere ikke har sett i vestlige

«Verdens mektigste land kan ikke styres med Twitter»

demokratier. Når Donald Trump velger en slik taktikk, er nok grunnen at hele hans politiske budskap bygger på en svært sterk forenkling av virkeligheten. Og når det er behov for en ekstra forenkling, så tyr man til en «alternativ virkelighet»; eller som vanlig folk vil si: løgn. Det er å håpe at noen som han lytter til, kan fortelle ham at verdens mektigste land ikke kan styres med Twitter.

Men når et tilstrekkelig stort antall velgere er frustrerte, så er det alltid politikere som lanserer de enkle løsninger. I Storbritannia fikk den politiske parentesen Nigel Farage flertall for Brexit, å gå ut av EU. I Hellas valgte velgerne å gå til ytterste venstre, som hadde den klareste retorikken mot kreditorene i EU, og i Italia vendte velgerne seg i sin tid til Silvio Berlusconi. En forretningsmogul med kontroll over viktige medier.

Nå er ikke konsekvensene av Brexit avklart ennå, men de greske og italienske velgerne har ikke fått særlig mye igjen for sine enkle valg. Og historien burde ha lært oss at de altfor enkle løsningen ikke fører til noe godt. Oftere har de ført til det motsatte. Vi skal ikke trekke parallellen mellom det som skjer i USA med tidligere europeisk historie for langt. Men når man ser Donald Trump på talerstolen, så er det en påfallende likhet med en som tidligere bidro til å føre sitt land og verden ut i tragedie.

Jon Fivelstad

Frilansjournalist