- Det eneste som står igjen er merkene etter den gamle arbeiderboligen på hotellets endevegg

Borte: Øverst i Grandbakken kan man se konturene etter en gammel arbeiderbolig, som ble revet for at det skulle bli et nytt inngangsparti til det tidligere Grand Hotell.

Borte: Øverst i Grandbakken kan man se konturene etter en gammel arbeiderbolig, som ble revet for at det skulle bli et nytt inngangsparti til det tidligere Grand Hotell.

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

KRONIKK: Det er hus, gårder og små bygninger som belyser Kragerø bys historie, samt gater og smau.Vi som bor i byen og de som levde her før oss, har gitt byen liv. Kragerø har vært i evig forandring. Gammelt har blitt revet og nytt er bygget. Sånn har det vært i flere hundre år.

Med årene har spørsmål om hva som bør og må bevares for ettertiden dukket opp? Hva skal gis videre til kommende generasjoner?

Hva er Kragerø? Jo, det er og blir hele byen og de gamle bynære områdene. Det er alle bygningene og alle vi som bor her. Av og til skjærer det i hjertet når jeg tenker på bygninger som er revet. Store og små bygg som nå kun finnes på gamle fotografier. En bygning som jeg savner veldig ble revet for over ti år siden. Det lå øverst i Grandbakken, og var en liten vakker arbeiderbolig.

Flere ting gjør at jeg husker nettopp denne lille bygningen. Jeg minnes debatten i bygningsrådet som skulle avgjøre husets skjebne. Innstillingen gikk ut på riving. Grunnen var en søknad fra organisasjonen Blå Kors, som eide bygningen, og tidligere Grand Hotell, som lå vegg i vegg. Blå Kors ville ha en ny inngang til det tidligere hotellet.

Politikerne diskuterte om den lille arbeiderboligen skulle bevares, eller rives. Det ble vist til at bare husene på den ene siden av gata var bevaringsverdige, ifølge planer det ble henvist til. De som ønsket riving vant.

Da debatten var over og husets skjebne beseglet, gikk jeg rett opp i Grandbakken og tok en rekke fotografier av det vesle trehuset. Jeg ville dokumentere hvordan dette huset fra 1884 var. Få dager senere kom en gravemaskin og rev bygningen og ryddet tomten. Også dette tok jeg bilder av.

Siden den gang har ingen ting skjedd. Den nye inngangen til Grand Hotell er det ingen som snakker om. Hva som skal skje på den vesle tomten vites heller ikke. Det eneste som står igjen er merkene på hotellets endevegg, som viser det lille husets møne og grunnmuren ut mot selve Grandbakken. Av og til kan det stå en bil eller to parkert på tomta.

De fleste av oss som bor i Kragerø er glødende patrioter. Vi elsker denne byen. Slike «sår» man ser øverst i Grandbakken smerter. Derimot blir jeg glad når noe rives og vakkert bygges opp igjen. Som da Svein Olsen reiste den store gården i Kirkegata og samtidig beholdt «Møllers butikk», og da Harald Carlsen satte opp et nytt bygg i gammel stil i Storgata, da gården han eide ble revet. Apoteket og A. Hanssens gård på Torvet nennsomt ble gjenreist etter brannen og Jens Lauersøns legat bygget en nygammel utgave av Brubakkens gård på Torvet.

En som virkelig elsket sin hjemby og som flere ganger har uttrykt det, var skuespiller Sverre Krogsrud, som skrev «Kragerøvisa». I 1949 beskrev han hjembyen så treffende i Vestmar:

«I Kragerø står husene ute om natta».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags