LESERBREV: Svar til leserbrevet av Olav Ettestad i KV fra 05/03. Det er et kjent fenomen at rovdyrmotstanderne (som myndighetene) er veldig flinke til å ignorere eller tvile på de harde faktaene som vitenskapsmenn har funnet ut i mange år av forskning, og heller satser på tvilsomme tellingsmetoder, tilfeldige observasjoner og formodninger. Men jeg prøver en siste gang likevel: Faktaene jeg kom med er ikke mine oppfinnelser men kan leses i forskjellige publikasjoner både på nettet og andre medier (for de som gidder f.eks. på www.rovdata.no, www.wwf.no/?45885/gaupejakten-er-i-gang, www.miljostatus.no, www.forskning.no).
Og selv om påstanden at ulven er «ikkje noko norsk rovdyr… og … så mange flinke folk var med på å innføre ulv til landet» er nesten (tragi)komisk (og samtidig skremmende pga. så mye uvitenhet) vil jeg gå inn på dette likevel: Ulven er et av de mest tilpasningsdyktige rovdyrene generelt og har vært utbredt over nesten hele den nordlige hemisfæren frem til mennesket begynte å utrydde den i store deler av det europeiske kontinentet. De få ulvene som overlever i Norge for tida er avkom av den finsk-russiske ulvebestanden som utbredde seg over Sverige vestover, det har f.eks. DNA-analyser bevist gjentatte ganger. Etableringen i Sør-Skandinavia startet i begynnelsen av 1980-åra.

Først og fremst den norske bestanden blir gjennom lisens- og ulovlig jakt holdt på et så lavt nivå siden, at det finnes problemer med innavl. Det betyr b.a. at det ikke er en livskraftig bestand – noe som Norge egentlig har forpliktet seg å nå ved forskjellige avtaler med andre land i Europa.
Svaret på spørsmålet om vi trenger rovdyrjegerne er: «Nei, selvfølgelig ikke. I hvert fall så lenge det er ingen livskraftig bestand av de fire store rovdyra her i Norge!» I store deler av landet har elgbestanden eksplodert, og mange skogbrukerne beklager seg over at det felles altfor få elg og over store skader som tilføres skogen. Først og fremst ulven er uerstattelig til å hjelpe til her og skaffe en balanse i det naturlige økosystemet. Det blir kanskje færre elg, hjort og rådyr i stekepanna, og dette er nok det det går på: Rovdyra spiser det samme som jegerne vil ha for seg selv!


Bygdefolka i mange fattige land klarer det fint å leve side om side med ulven – det kan bygdefolka i Europas rikeste land nok også, skulle man tro… Tapet av et husdyr der veier ulikt tyngre enn her til lands. Men de passer på dyra sine og slipper de ikke uten hensyn ut i skog og mark, hvor de dør av sykdom (f.eks. jurbetennelse eller flåttbårne sykdommer), parasitter, drukning, beinbrudd og påkjørsler! I sammenlikning med dette utgjør tapet til rovdyr en brøkdel (også om dette finnes statistikker på de ovennevnte nettsidene)!


Og nå kan jeg ikke la være å komme med et spørsmål som liksom utfordres i Ettestads innlegg: Hva i allverden skal jeg takke en rovdyrjeger for? For at han svekker økosystemet, forminsker artsmangfoldet og vanskeliggjør for mennesker som meg å få den store naturopplevelsen å se et rovdyr i det fri ved å fuske i naturens håndverk og skyte vekk truete dyrearter? Jeg håper inderlig at rovdyrmotstanderne har rett og det er virkelig så mange rovdyr der ute som de hevder. Men da blir det veldig merkelig at statusen til gaupa på Rødlista ble endret fra «sårbar» til «sterkt truet» for noen dager siden…
Hver dag forsvinner mellom 100 og 200 dyrearter fra vår planet! Skulle det ikke være en selvfølge at man er glad for hver art som vender tilbake til trakter hvor de hørte hjemme engang istedenfor å ta dem imot med forfølgelse og riflen? Vi lever i året 2015 og ikke i middelalderen!
 

Akkurat her passer det nok bra å slutte med et velkjent ordtak: ALLE mennesker trenger naturen, men naturen trenger ikke oss!
Tilman Wischuf
biolog