– Jeg blir helt skjelven når jeg skriver dette, både for at jeg er ganske så forbanna og fordi jeg har mistet tilliten til politiet helt

Henriette Jackobine Thoresen har mistet tilliten til politiet etter arbeidet deres med Tommy Andre-saken.

Henriette Jackobine Thoresen har mistet tilliten til politiet etter arbeidet deres med Tommy Andre-saken. Foto:

Av
DEL

MeningerJeg har lurt en god stund nå, på hvordan jeg skal starte dette innlegget.

Hvordan jeg skal formulere meg riktig og så videre, men finner rett og slett ingen godt start på dette innlegget. For det jeg skal skrive om fikk ikke et godt utfall.

Jeg har mange ord på hjertet etter å ha vært vitne til en at en god venn av meg har vært savnet i flere uker og senere bli funnet omkommet.

Dere har kanskje allerede nå gjettet at det er Tommy Andre Lofthaug jeg prater om.

For media var virkelig på vår side gjennom disse ukene Tommy Andre var savnet.

De hjalp oss veldig med å dekke saken rundt Tommy Andre.

Ett av de store spørsmålene jeg stiller meg selv om og om igjen er: Hadde politiet funnet Tommy Andre på det tidspunktet de gjorde hvis det ikke hadde vært for oss i letegruppa som lette etter han på alle mulige måter?

Hadde han blitt funnet på ett senere tidspunkt hvis letegruppa ikke hadde blitt opprettet og satt i gang søk både igjennom Facebook, aviser, internett, leting, og savnet-plakater og så videre.

Jeg blir helt skjelven når jeg skriver dette, både for at jeg er ganske så forbanna og fordi jeg har mistet tilliten til politiet helt. Under disse ukene vi lette etter vår gode venn så kom det fram utrolige ting, blant annet at det faktisk er store forskjeller på hvor mye et menneske er verdt i dagens samfunn. Selv om Tommy Andre hadde sine utfordringer i livet, så skal det ikke ha noen betydning for om noen kommer til å lete etter han innen kort tid. Det er helt horribelt at vi i ett av verdens rikeste land ikke leter etter våre borgere innen kort tid når en borger forsvinner. Det er helt horribelt at mennesker har forskjellig verdi.

Det har gått så langt at jeg blir nødt til å møte opp på kammeret hos Kragerø politi og spørre dem rett ut, vil dere lete etter meg hvis jeg blir savnet?

Ville dere ha satt inn Røde Kors og Folkehjelp-korpset innen kort tid?

Hvor mye er jeg verdt for dere i dagens samfunn? Hvordan ser mitt rulleblad ut? Er mitt etternavn godt nok?

Dette er faktisk ting jeg må vite om uhellet skulle være ute og at jeg av en eller annen grunn blir meldt savnet.

Kragerø-politiet hadde en stor muligheten til å bevise hva dem var gode for.

Til å bevise ovenfor det de kaller «miljøet» i Kragerø og alle andre borgere av byen.

At så fort en borger blir meldt savnet så blir personen lett etter med alle mulige innsatser.

De hadde en gylden mulighet til å vise seg fram på sitt beste. Og få flere til å stole på at dem kunne takle en slik situasjon. Men den muligheten kom og den muligheten gikk. Dessverre.

Det har nå gått en tid siden vi fant vår kjære venn omkommet. Ting har roet seg litt og det er da alle tankene kommer fram. Vi i letegruppa har etterspurt hjelp til debriefing men fått til svar at det kun kan benyttes innen sju dager fra krisen inntreffer. Hvorfor kan ikke vi som en samlet gruppe få hjelp til å sortere tankene og snakke om det vi har opplevd? Det er nå vi trenger debriefing!

Hvorfor er det bare opp til hver enkelt person å gå til fastlegen sin med dette. Vi behøver det som en gruppe.

Kragerø-politiet har mistet respekt fra mange av sine borgere etter hvordan de håndterte Tommy Andre-saken. Undertegnede blant annet.

Det er trist at det har blitt et enda større skille mellom privatpersoner og politiet i Kragerø. Det er trist at Tommy Andre ble funnet omkommet. Det er trist at det er et slikt forskjells samfunn vi lever i. Det er trist at vi som privatpersoner må sette hele livet på vent for å lete etter vår gode venn. Det er trist at vi måtte gjøre den jobben som politiet i utgangspunktet skulle ha gjort. Det er trist. Kragerø er trist. Jeg er trist.

Henriette Jackobine Thoresen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags