Gå til sidens hovedinnhold

En kommentar til Daastøls innlegg

Flyktningkrisen

Artikkelen er over 5 år gammel

LESERBREV: Innledningsvis vil jeg si at det er behov for noen innstramninger i asylpolitikken.

Hvilke og på hvilke premisser vet jeg ikke. Antar det er legitimt å ikke ha alle svar parate.

Daastøl frykter Norges utgifter ved mottak av flyktninger. Han opererer med mangfoldige milliarder og som følge av dette velferdsstatens undergang.

Deretter karakteriserer han privatpersoner, nasjonale og lokale politikere på en svært lite respektfull måte. Ingen kommentar utover dette – med unntak av setningen om at «det hjelper med litt fornuft og saklig innsikt.» Antar han mener han har dette, mens andre ikke har det. Dette oppfatter jeg som noe spenstig og en holdning preget av tendenser av besserwissen. Jeg er uenig med Daastøl, men oppfatter meg ikke som ufornuftig og med manglende innsikt av den grunn.

Alt kan, skal, bør ikke måles i penger.

Humanisme og det å hjelpe flyktninger har vært en hjørnestein hos de politiske partiene, arbeiderbevegelsen og kirken. Vi har vært stolte av denne arven. I Kragerø er dette konkretisert ved Bodil Biørn og hennes arbeid for armenske flyktninger. Menneskeverdet har hele tiden vært i sentrum. Ingen – de mot oss – tenkning har hatt grobunn.

Du skriver «Det var Stortingets «snille» handlinger som skapte flyktningkrisen». Du skiver også – nærmest i en parentes – at det viktigste for å løse flyktningkrisen er å protestere mot USAs krigføring mot selvstendige nasjoner, og å stoppe vår egen innblanding i andre land». Dette er jeg helt enig i.

Det jeg ikke skjønner er at du ikke bruker mer spalteplass på dette. Dette burde du ha uthevet og skrevet med stor skrift. Det er landene i vesten (USA selvfølgelig inkludert) som i stor grad har skapt flyktningkrisen. De har med sine inngrep, bombinger, «voldtekt» og «stats»-terrorisme ført til at flyktninger kommer til Vest-Europa. Dette tenderer mot imperialisme.

Når den mulige klimakrisa kommer, vil sannsynligvis millioner av mennesker bli tvunget til å reise til Vest-Europa jmfr. oversvømmelser og tørke. Vi vet hvilke nasjoner som i stor grad har forårsaket klimakrisa – og en derpåfølgende mye større folkevandring enn den vi opplever nå. Det vil da være for sent å være etterpåklok og moralisere overfor folk som vesten har tvunget til å flykte.

Tallmagi kjenner vi alle til. Med tall kan det trikses og manipuleres. De kan være til hjelp for å fremme et spesielt synspunkt. Hegnar er for øvrig ikke min guru i det å forstå vår komplekse virkelighet. Det gjelder å ha en kritisk holdning til en vitenskapelig av virkeligheten. Positivismekritikk kalles dette.

Kanskje begrepene imperialisme, solidaritet og positivismekritikk få sin renessanse og fylles med konkret innhold?

På Skavlan for et år siden var en av gjestene den som satte i gang det norske oljeeventyret og som har ført til at vi har tusenvis av milliarder på bok. Han var for øvrig fra den tredje verden. Vil med dette eksemplet vise at flyktninger kan skape verdier og ikke bare er en utgiftspost. Vi kan gå fra samfunnssektor til samfunnssektor å dokumentere den store verdiskapningen flyktningene skaper. Hvorfor har du ikke hatt noe fokus på dette? Å kalle personer som i utgangspunktet ikke hadde rødt pass bare som en utgiftspost anser jeg som forferdelig/en vederstyggelighet. Hvilket samfunn skaper vi med en slik holdning?

Tilbake til innledningen. Det er behov for innstramninger i asylpolitikken. Hvilke vet jeg ikke.

Jeg erkjenner samtidig at det å motta mennesker på flukt vil koste penger. Dette kan Libanon og Tyrkia berette om.

Når Daastøl kom med den ene tallkanonaden etter hverandre og fyrte løs med sine tallmitraljøser, følte jeg behov for å komme med noen assosiasjoner og bemerkninger.

Tror det å ha masse tanker i hodet samtidig, gjør et menneske både klokere og rausere.

Georg Wroldsen

medlem i internasjonalt utvalg i Telemark FO (fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere)

Les også:

En bedre løsning

Feil å nekte å ta imot flyktninger

Drøm eller virkelighet?

Kommentarer til denne saken