Utslippet på Fossing Storsmolt – fjæren som ble til ti høns

Av
DEL

Meninger23. oktober 2019 konstaterte Miljødirektoratet med sitt vedtak vedrørende utslippsløyve til Fossing Storsmolt AS at det viktigste rettsprinsippet i Norge, likhet for loven, også gjelder i Kragerø og Bamble kommune.

Fossing Storsmolt ønsker i dette leserinnlegget å gi litt grunnleggende informasjon om Fossing Storsmolt og det mye omtalte utslippet.

Oppdrett av laks er en etterlikning av villaksen liv i naturen.

Villaksen lever sine første år av livet i elven, altså i ferskvann. Fossing Storsmolt er en etterlikning av elven i naturen. Karene på Fossing fylles med ferskvann fra Lona-vassdraget.

I naturen tilbringer laksen to til fem år i elven, før den smoltifiserer og reiser til havs. Under smoltifiseringsprosessen blir laksen blank og omstilles til et liv i sjø. Oppdrettsanleggene i sjø er en etterlikning av villaksen liv i havet.

Tre av de største eierne på Fossing Storsmolt er familieeide oppdrettsselskaper som driver oppdrett av laks i sjø. De kjøper smolt fra Fossing Storsmolt og er alle lokalisert på Vestlandet, henholdsvis på Sotra, Austevoll og Solund.

Hva består utslippet fra Fossing Storsmolt av?

– (mat): Fôret består i hovedsak av protein og fett fra marine og vegetabilske råvarer.

– Avføring: Fisken bæsjer og tisser.

- CO2: Fisken puster i likhet med mennesker inn oksygen og produserer CO2

Disse utslippene deles grovt inn i følgende; nitrogen (hovedsakelig urinstoffer), fosfor (fôr og avføring) og karbon (fôr, avføring og CO2).

Utslippet består altså KUN av næringsstoffer, INGEN kjemikalier. Næringsstoffer/organisk stoff er mat for organismene i sjøen og de spiser det og bryter det ned effektivt.

Et annet viktig moment som skiller dette fra utslipp fra mennesker er at utslippet ikke inneholder tarmbakterier eller smittestoff som er farlig for mennesker – og det er jo største konflikten med kloakkutslipp og annen bruk av sjøen.

Fossing Storsmolt er pålagt overvåking av avløpet og virkningen på sjøresipienten. Denne informasjonen vil være offentlig tilgjengelig.

Rensing

Alle partikler over 0,06 millimeter samles opp ved hjelp av to store mekaniske filter. Dette slammet tørkes og brukes deretter til for eksempel biogass. Det som slippes ut i fjorden er altså prosessvann beriket på nitrogen, fosfor og karbon. Vannet etter rensing er helt klart og partiklene er så små at de ikke kan sees med det blotte øyet.

Dette er den beste tilgjengelige renseteknologien for gjennomstrømningsanlegg.

Mengder og fortynning

Summen av Fossing Storsmolt sitt utslipp av nitrogen, fosfor og karbon er totalt 153 kg per døgn. En viktig forskjell på utslipp fra mennesker er at det i produksjonen på Fossing Storsmolt brukes enorme mengder rent ferskvann som fortynner utslippet.

I gjennomsnitt per døgn bruker Fossing Storsmolt cirka 35.000.000 liter vann, altså 35.000.000 kilo vann. Konsentrasjonen av forurensingen/næringsstoffene i utslippsvannet, etter rensing, kan beregnes som vist under:

Utslipp pr. døgn i kilo/vannmengde per døgn i liter= konsentrasjon kg/liter

153 kg/ 35 000 000 liter= 0,00000437 kg/liter

For å sette dette litt i perspektiv. Dersom man tar et tverrsnitt fra utslippsvannet på Fossing, etter rensing, og deler dette inn i 1 million kakestykker, så vil kakestykkene grovt sett deles i to grupper. Kakestykkene i den ene gruppen vil bestå av forurensing (næringsstoffer), kakestykkene i den andre gruppen av rent ferskvann.

Hvor mange kakestykker utgjør forurensingen? Med bakgrunn i omtale i media skulle man tro at dette tallet nærmet seg alle, altså 1 million.

Fasiten er at 4,37 kakestykker representerer forurensingen, de resterende 999.995,6 kakestykkene er rent vann!

Konsentrasjonen av forurensing er i praksis så lav at det vanskelig lar seg måle, selv ved utslippspunktet

Fossing Storsmolt bruker en tredjedel av de totale vannmengdene i Lona-vassdraget. De resterende to tredjedelene renner ut i fossen rett ved anlegget, mindre enn 100 meter fra utslippspunktet. Disse vannmengdene er også med på å fortynne utslippet ytterligere.

Fjæren det henvises til i overskriften er altså at det slippes ut næringsstoffer i en konsentrasjon på under 4,5 p.p.m. (parts per million eller deler pr. million), mens det medieskapte bildet er at 8000 mennesker sitter med ræva på kaien og driter i Fossingfjorden.

Undertegnede skriver dette innlegget etter gjentatte negative omtaler i media angående utslippet på Fossing Storsmolt. Kragerøs og Bambles befolkning fortjener riktig informasjon om denne saken.

Ole Marius Farstad
Daglig leder
Fossing Storsmolt AS

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags