Soga om Kragerøs byutvikling

Tor Dønvik.

Tor Dønvik.

Av
DEL

LeserbrevIbsens sitatet «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest» er ikke positivt, men passer dessverre til B13-prosjektet i kommunen vår. Det er ikke bare en malplassert glass og betongkladeis i bybildet – det er verre enn som så. Det politiske vedtaket om å flytte tilbake kommunal virksomhet til sentrum ved å benytte ledige kontorarealer/tomter kan sikkert diskuteres, men intensjonene var trolig gode? Hverken verdiskapning eller antall arbeidsplasser økes ved flyttingen, men kanskje skapes litt mer liv i et for tiden skremmende dødt sentrum. Skaden skjer først når politiske intensjoner settes ut i livet – nok en gang tas et skritt videre i en svært så dårlig byutvikling fordi foreliggende planer er for dårlig og uegnet til å styre byutvikling på god måte. Kommunens utførende instans evner heller ikke å gjøre en god nok jobb for å ivareta byens beste i en vid forstand, selv for et kommunalt prosjekt i 2-300 mill klassen. B13 er et kommunalt bygg selv om finansieringen er ved en langsiktig leieavtale. I spesifikasjonene burde det selvfølgelig kreves; at bygget skal harmonere med Kragerøs egenart; og at evaluering skal vektlegge hele byens beste i henhold til ønskede politiske intensjoner. Begge deler er enkelt å formulere, men ser ut til å mangle i spesifikasjoner og krav? (funnet på kommunens nettsider).

Er det god løsning og en god totaløkonomi for hele byen å bygge et nytt bygg på B13 for kommunalt ansatte, mens det står mange ledige lokaler nær rådhuset? Sundt bondevett tilsier at det er mer å hente totalt sett ved å bruke attraktive B13 til å skape ny virksomhet for å bidra til økt aktivitet og verdiskapning i sentrum. En profesjonelt utført anbudsinnbydelse burde selvfølgelig tatt høyde for slikt i overordnede krav og evalueringer? Dykker en ned i detaljene er det flere ting som også skurrer; Pris per kvadratmeter evalueres ikke? Og leiekontraktens varighet ble endret fra 10 til 20 år underveis? Er B13-kontraktens økonomiske fortrinn fremskaffet ved å knipe på arealet og samtidig øke fra 10 til 20 års leiekontrakt? Vurdert med «sundt bondevett» virker dette rart. Hvordan ble dette evaluert og hvordan sikret man at begge tilbydere fikk like muligheter innenfor like rammer? Er dette dokumentert i protokoller? Hvorfor ble ikke dette debattert?

Små og store uklarheter kom fram i den politiske debatten og mange innspill og uttalelser ble brakt på banen fra; sentral kulturminneforvaltning, lokale foreninger og et betydelig engasjert lokalmiljø i opposisjon, alt indikerer usikkerhet i prosjektet.

Det er vanskelig å spå spesielt om fremtiden heter det.

Fra tidligere store offentlige og private «dårlige» prosjekter ser en at dårlig prosjekthåndtering fra oppdragsgiver er verstingen når det gjelder bidrag til de dårligste løsningene, de største kostnadsoverskridelsene og tidsforsinkelsene. Karakteristika er: Feil og mangler i krav for hvordan prosjektet skal inngå i en helhet; Mangelfull forståelse og utredning av konsekvenser i byggefase og på lang sikt; Feil og mangler i detaljspesifikasjoner; Korte tidsfrister for behandling, beslutning og kort gjennomføringstid. B13-prosjektet er relativt stort og skal nå bygges på en trang liten tomt på svært kort tid. Oppdragsgivers prosjekthåndtering stemmer mer eller mindre med de karakteristika som gjør at prosjekter går dårlig, i tillegg oppfatter en stor opinion allerede prosjektet som kontroversielt og dårlig.

Selv om et bygg er et enkelt og ukomplisert prosjekt er det trolig en risiko for at B13 blir et dårlig prosjekt for hele Kragerø, – jeg håper jeg tar feil!

Generelt sett er det enkelt (og dessverre ganske vanlig?) for en utbygger å utnytte svakheter i oppdragsgivers spesifikasjoner og prosjektstyring til å få kontroll på egen økonomi og forsinkelser i prosjektet ved å generere endringsordrer ifm. uklarheter, mangler og svakheter som dukker opp underveis. Utbyggers risiko ligger i langsiktig tap av anseelse og prestisje ved å bli besudlet av et dårlig prosjekt forårsaket av oppdragsgiver. At prosjektet i utgangspunktet oppfattes kontroversielt av en opinion bedrer heller ikke den situasjonen.

Alt er korrekt.

Til ekstraordinært kommunestyremøte ble noen utestående spørsmål besvart som følger: «Rådmannen viser til at konkurransen er gjennomført i tråd med lov og regelverk. Kontrollutvalgets leder har gjennomgått alle dokumenter i saken og meddelt at alt er korrekt.»

Usikre kommunestyrerepresentanter kan vanskelig gå imot noe der alt er korrekt og med stort flertall ble prosjektet vedtatt og utbygger uttalte i etterkant at han var fornøyd med at et solid flertall i kommunestyret stemte for prosjektet.

Med andre ord ikke noe å mase om, men kan vi lære noe ved å evaluere prosjekt og prosess? Mer følger i del 2.

Tor Dønvik

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags