Om å utvikle en bydel i NB! byen Kragerø

Av
DEL

LeserbrevDet vil alltid i den såkalte utviklingens navn finnes argumenter om at her i byen er det meste ulikt uten noe spesielt uttrykk verken på hus, tak eller arkitektur. Men Kragerø står på riksantikvarens liste som en by med nasjonal betydning. Nasjonal betydning for trehusbebyggelsen vår. Lik det eller ikke lik det.

Vi skylder fortida men mest framtida hva byen kommer til å ligne heretter. Det hviler et stort ansvar på Kragerøs skuldre.

Jeg skulle ønske riksantikvaren snart kom løpende og passet på oss. Det er skummelt, for det er ikke sikkert byen er i stand til å ta vare på det vi er, og det vi har.

Formannskapet skal behandle leieavtalen som Kragerø Kommune skal inngå med Kragerø Utvikling AS. Dette vil ha stor betydning for Kragerøs ansikt mot sjøen. Det gjelder en avtale om offentlige kontorer på B13 (Nå parkeringsplass ved siden av Polet). Det er en merkelig situasjon vi har kommet i - for burde vi ikke ha diskutert først hvorvidt vi ønsket et administrasjonsbygg foran den verneverdige bebyggelsen på Andølingen? Ja, er det virkelig sant? Skulle ikke dette behandles politisk? Bare bestemt sånn over natta? Nei, det er bestemt for lenge siden sier ordfører Blikra. Det er jo regulert med 14 meters høyde og det kunne komme mange andre høye hus der ellers, sier både han og andre. Ja, er det virkelig sant dette: at hvilken som helst bygg kan poppe opp på B13? La oss ta en realitets- og formalitetstest.

Hva sier reguleringsplanen egentlig? I planen er det kun to områder som er utpekt til offentlige formål. Det er B2 (Kirkebukta) og B14 (Fossen tomta) som har avsatt offentlig formål i sine bestemmelser. B2 har for eksempel følgende ordlyd i planen; Sitat: O Området kan brukes til offentlige formål. O/A Området kan brukes til offentlig- og allmennyttig formål. O/B Området kan benyttes til offentlig- og boligformål.

B13 (som det nå ønskes å bygge et administrasjonsbygg) har ikke samme ordlyd, her er det blandet formål med følgende variasjon som bestemmelse. Sitat: bolig, kontor, forretning tillates over nedsenket parkeringsanlegg. Sitat videre: Feltet bør fortrinnsvis tilrettelegges for næringsvirksomhet, kontor og allmennyttig formål og videre: Tak over 1 etasje kontor/forretning C (kote) + 8 (uteområde for boliger) Maksimalt tillatte mønehøyder på tak over boligbyggene på dekke over kontor/forretning…. Sitat slutt.

Ordlyden i planen formulerer en avtrappet variasjon der kontor forretning plasseres i første etasje og uteareal for boliger utgjør en del av taket under; og dette representerer noe helt annet enn ett samlet massivt offentlig formål.

En leieavtale med areal tilsvarende kontorer på Tangen er noe annet enn bestemmelsene her som snakker om drift i første etasje og boliger over.

Formålene innenfor byggeområdene har blitt til gjennom en lang reguleringsplanprosess. De er ikke vilkårlige.

Når Kragerø skal utvikle en bydel må den første betingelsen være at det ikke skjer etter innfallsmetoden. Det er åpenbart at B13 aldri hadde som hensikt å være avsatt til offentlig virksomhet. Da ville det vært spesifikt bestemt slik som gjelder under formålet B2 og B14. Dette fører til at et administrasjonsbygg på B13 er i strid med gjeldene reguleringsplan . Å endre planens formål innenfor B13 er en vesentlig endring og vil måtte føre til en politisk prosess med bla høring av alle involverte og berørte parter samt fylkesmann og fylkeskommune.

Formannskapet kan etter min mening ikke si ja til leieavtalen siden den mangler formalitetsgrunnlag for å kunne oppfylles: Administrasjonsbygg på B13 er i strid med reguleringsplanen.

Dette burde rådmannen og den politiske ledelse for lengst ha fanget opp, men: Nå må det i alle fall tas grep slik at beslutninger om leie av kontorlokaler skjer etter riktige forutsetninger.

Kragerø 24.november 2018

Trine Jørgensen Dahll

kommunestyremedlem og medlem hovedutvalg for plan og miljø, Kragerø Venstre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags