Gå til sidens hovedinnhold

Miljøpartiet de Grønne og honorar

Politikerlønn

Artikkelen er over 5 år gammel

LESERBREV: Kommunestyrerepresentant Per-Erik Schulze fra Miljøpartiet De Grønne mener i KV at undertegnede har «den politiske frekkhetens nådegave» når jeg i et leserinnlegg om politikergodtgjørelser har påpekt Rødt, Sv og Mdg sin populistiske politikk når de frir til velgerne med sitt standpunkt om kjøre videre med redusert politikergodtgjøring.

Både Sv og Miljøpartiet De Grønne stiller spørsmål om politikerne i de ulike partiene er uhildet når de foreslår og behandler en helt ny ordning med egne godtgjørelser midt i et budsjettår.

Hvis de samme politikerne hadde hatt tid eller tatt seg bryderiet med å lese kommuneloven, ville man visst at svaret på det spørsmålet finner man i kommunelovens § 40, 3. ledd « a Innhabilitet inntrer ikke ved valg til offentlige tillitsverv eller ved fastsetting av godtgjørelser o.l for slike verv». Da burde det spørsmålet være avklart og ute av debatten som argument.

Per-Erik Schulze skriver at «Nå ville nemlig opposisjonen i tillegg sikre seg ekstrapenger til sine gruppeledere» i forbindelse med at gruppelederne som etter det nye reglementet har fått en godtgjørelse for sitt arbeid. Det er et faktum at alle gruppelederne i kommunestyret har fått en prosentsats av ordførers lønn for dette arbeidet. Antall gruppeleder i opposisjon er 5 og for posisjonen er det 4. Således er det en lik og rettferdig ordning for at gruppeledere skal kunne gjøre en jobb for og internt i sine partier.

Per-Erik Schulze hevder om godtgjøringene at « i følge regelverket uansett skulle ha blitt behandlet i slutten av forrige periode eller først om tre år for å unngå det etisk uheldige at politikere vedtar egne fordeler.»

Hadde Schulze fulgt med i debatten i kommunestyret 14. april hadde han visst at det ble sendt ut brev fra tidligere varaordfører om å få saken opp før valget til alle partier, men at dette initiativet ikke førte frem. Hvilket regelverk Schulze snakker om vet ikke jeg, men det kan kanskje Schulze belyse siden han spesifikt nevner det som et argument. Det står ingenting i kommuneloven om dette. Jeg er enig med Schulze i at det primært er det avgående kommunestyre som bør behandlet reglementet og at godtgjøringer og posisjonsroller ikke bør endres som ledd i forhandlinger mellom partiene etter et nytt valg.

Per-Erik Schulze synes de nye politikergodgjørelsene er for høye i Kragerø. I kommuneloven med kommentarer står det følgende om de folkevalgtes rettigheter og plikter. «Et vesentlig moment å ta i betraktning ved utforming av godtgjøringsreglene er også hvordan forholdene kan legges til rette for en bredest mulig rekruttering til kommunale og fylkeskommunale tillitsverv. Det er en reell fare for at mangelfulle godtgjøringsordninger kan føre til at rekrutteringsgrunnlaget innskrenkes til personer som på grunn av sin yrkesmessige bakgrunn lettere enn andre kan avse tid og krefter til å påta seg et kommunalt tillitsverv.»

Det hevdes i kommentarene til loven at ved den nåværende lov er det tatt et fullstendig oppgjør med den tidligere ideologien på dette området med at kommunale tillitsverv bare skulle være en samfunnsplikt som borgerne måtte påta seg uten godtgjøring.

Jeg er for å legge til rette for at alle innbyggere i Kragerø kan påta seg folkevalgte verv. En forutsetning for det er at det er en rimelig godtgjøring. I Skien har en kommunestyrerepresentant over 50.000,- for sitt verv per år. Jeg lever godt med at godtgjøringen er økt fra 378,- til 1200,- per møte og ønsker meg ikke Skiens satser, selv om ansvaret er det samme, tidsforbruket, møte hyppighet og kompleksitet i sakene er også ganske likt selv om Skien er en befolkningsmessig større kommune. Mitt poeng er at godtgjørelsene i Kragerø er beskjedne og vel fortjent for de personer som legger inn den tidsbruk som er nødvendig.

Thorleif Fluer Vikre

Leder Kragerø Frp og kommunestyre rep.

Kommentarer til denne saken