Lokalt demokrati i et valgår

Av
DEL

LeserbrevI løpet av høstens debatt om kontorbygget ved ferjekaia og hastevedtaket i romjula, har lokalbefolkningen lært noe om flertallet av sine folkevalgte politikere:

Hva skjer når det dannes en folkeopinion om en sak i Kragerø? Politikerne ber ofte om befolkningens engasjement og initiativ. Men når det skjer, så argumenterer de folkevalgte imot. Hvis argumenter ikke hjelper, så stemmer de initiativet ned.

2019 er valgår. I valgkampen som kommer om syv måneder, kommer vi til å få høre fra partikandidatene at de er folkets representanter. Men troverdighet og tillit hos velgerne er noe politikerne må gjøre seg fortjent til, og vi har allerede sett at én investor teller mer enn en stor flokk lokale velgere.

Mange av kandidatene på partilistene i Kragerø er så vant til å bli gjenvalgt, uansett, at vi ikke engang kan være sikre på om de har skrevet nye partiprogrammer siden sist, eller om de fortsatt satser på gamle formuleringer. Forrige periode er som regel glømt når det er kommet så langt som til et nytt valg.

I tidligere tider var det ikke uvanlig at politikerne mobiliserte politisk makt for å forandre eller hindre uheldige utslag av lovbestemmelser. I vår tid bøyer politikerne nakken og viser bare til lovens bestemmelser og hvilke farer det kan innebære å mene noe annet.

«Vi kan!» forsikrer kandidatene ofte overfor velgerne foran et valg. Men når valget er over, er formuleringen ofte blitt til: «Vi kan ikke annet…»

Et godt valg?

Aslak Thorsen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags