Åpent brev til Skagerak Energi AS ved konsernsjef og styre

LAKSETRAPPER: Demningen ved Kammerfoss kraftstasjon er det første hinderet som må forseres, dersom laksen skal kunne ta seg videre oppover i Kragerøvassdraget.

LAKSETRAPPER: Demningen ved Kammerfoss kraftstasjon er det første hinderet som må forseres, dersom laksen skal kunne ta seg videre oppover i Kragerøvassdraget. Foto:

Av
DEL

MeningerStyret i Kragerøvassdragets grunneierlag henviser til at konsesjonsbetingelsene i Kragerøvassdraget nedenfor Toke kommer opp til ny vurdering i løpet av et år eller to. Vi ber Skagerak Energi A/S orientere om planer de har for fiskevandring i vassdraget gjennom brev til oss. Det er også viktig og riktig at befolkningen gjennom lokalpresse orienteres om disse planene. Skagerak Energi A/S har stengt Kragerøvassdraget for fiskevandring. Havvandrende fisk som ål, laks, og sjøørret har benyttet vassdraget siden siste istid. Hvilke planer har selskapet spesielt for den rødlista ålens frie vandring i Kragerøvassdraget, den er nå i ferd med å bli borte i dette vassdraget.

Skagerak Energi A/S er eier av alle vandringshindrende innretninger i Kragerøvassdraget, fem dammer som effektivt stenger all fiskevandring og fem småkraftverk som antakelig dreper ål som vil til havet, samt noen hundre meter med tørrlagt elvestrekning ved Dalsfoss.

Ålen en rødlistet og truet fiskeart. Tidligere hadde Kragerøvassdraget masse ål. Nå er ålen på det nærmeste utryddet.

Elektrisitetsproduksjonen nedenfor Toke er lite lønnsom ifølge foredrag av Skagerak Energi A/S v. Magne Wraa på folkemøte i Tokestua Drangedal 21. november 2016. Der han foredro følgende lønnsomhet:

«Normalårsproduksjon i Kragerøvassdraget: 90GWh.

Inntekt brutto årlig: 18,6 mill. kr
Driftsutgifter inkl. eiendomsskatt årlig: 11,1 mill. kr
Avskrivninger årlig: 6,9 mill. kr»

Samlede kostnad årlig: 18,0 mill. kr (Denne summering var utelatt i Skageraks presentasjon).

Grunneierlagets beregning av overskudd: Bruttoinntekter – Samlede kostnader=
18,6 mill. kr – 18,0 mill. kr = 0,6 mill. kr årlig overskudd.

Er det rimelighet og samfunnsnytte i å fortsette å hindre fiskevandring i framtiden for en liten inntekt på Kr. 600 000,- for milliardvirksomheten Skagerak Energi A/S? Småkraftverkene og dammer i vassdraget er gamle innretninger, det yngste er rundt 70 år gammelt (dette er vel påregnelig teknisk levetid for slike anlegg?) Og det kan komme store og dyre vedlikehold på både dammer og småkraftverk.

Til sammenligning er nettoverdien av laksevandring i Kragerøvassdraget forsiktig beregnet til 7 mill. kroner årlig. Bruttoinntekt 18 mill. kroner årlig. Beregnet av NINA og Norskog. (Norskograpport 2013-1 side 62). Ingen verdier er tatt med for ål eller sjøørret.

Vårt spørsmål til Skagerak Energi A/S v. Konsernsjef og Styre er: Kunne det være riktig miljøpolitikk av Skagerak Energi A/S å sørge for å gjenskape fri fiskevandring i Kragerøvassdraget for de fiskearter som siden siste istid har vandret i elven mellom Åtangen og Toke, ål, villaks og sjøørret. Norge har nasjonalt ansvar for bevaring av disse fiskeartene.

Styret i Kragerøvassdragets grunneierlag

Leif Grønstad, Kragerø, leder
Arne Larsen, Kragerø, kasserer
Roald Eie, Drangedal, nestleder


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags