Kragerø skal jubilere – igjen

Folkefesten: Nederst i skolebakken var det reist portaler - hvor det var inngangen til den store «Kragerømessen 1966». Da feiret Kragerø sine 300 år.

Folkefesten: Nederst i skolebakken var det reist portaler - hvor det var inngangen til den store «Kragerømessen 1966». Da feiret Kragerø sine 300 år.

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

For tredje gang på 100 år skal Kragerø som by og kjøpstad feire sin tilblivelse og løsrivelsen fra Skien. Det skjedde i 1666. 250 år senere, i 1916, trommet byen sammen til et stort jubileum og hele byen var pyntet til fest. Det året ble boken «Kragerø bys historie» gitt ut. Et stort løft for en liten by. 100 år senere kommer et nytt historisk bokverk som blir selve grunnsteinen i jubileumsåret vi straks går inn i. Mellom disse markeringene ligger året 1966. Da fylte Kragerø 300 år. Noen av oss husker sikkert, for å bruke noen kjente ord nå rett før jul, det som «skjedde i de dager». Startskuddet gikk første juli og varte 17 dager til ende.

En stor del av feiringen og festlighetene for 50 år siden var lagt til skolens område, hvor «Kragerømessen 1966» ble arrangert. Alle klasserommene var gjort om til utstillingslokaler. Kommunens næringsliv slo seg løs og hadde sine stands både ute og inne. Alle bygningene og alle skolens rom var tatt i bruk. På Middelskole-tomta var det tivoli med mye moro.

I anledning jubileet hadde familien fått besøk av onkel Olaf fra Amerika. En kveld oppsøkte han den store gymsalen for å se en forestilling. Det skulle visstnok være noe «ballettgreier», ifølge onkel, som hadde kjøpte billett i god tid. Under frokosten dagen etter beskrev han sine opplevelser fra dagen før. På et knirkete og altfor mykt scenegulv ble det danset. Ifølge onkel ble det en noe pinlig forestilling. Han hadde sittet med hjertet i halsen i frykt for at hele den ustø scenen skulle kollapse i bråket da danserne hoppet rundt.

På skoletomta hvor den store friluftsscenen sto, var det daglig underholdning. Det ble reklamert med stjerner fra inn- og utland. En stor attraksjon var, som vi sa på den tiden, «en amerikansk negersanger» som het Al Bishop. Han opptrådte sammen med Kragerøs populære orkester The Dipps. Den sommeren var det også tivoli og show på Kragerø Biograf med Theatre Pigalle og sommerrevyen «Tiden går videre». Sjøl var jeg 15 år og ikke særlig interessert i de kulturelle tilbudene. Derimot gikk det ganske hete rykter blant jevnaldrende i byen at skuespillerne solte seg nakne bak Central Hotel.

Det mest vellykkede under jubileet var trolig den store kunstutstillingen med originale verk av Munch, Thaulow, Schjølberg og mange andre. Hvordan 350-årsjubileet blir feiret om noen måneder, gjenstår å se. Om 50 år skal det vel feires igjen. Hvis ikke Skien har tatt oss tilbake og gjort Kragerø til en utkant i storkommunen Grenland.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken