Å stå i en helsikes kø ...

På rekke og rad: Under krigen sto folk i kø bestandig. Dette e et glimt fra Torv, hvor folk sto i kø for å sikre seg noen ferske grønnsaker.

På rekke og rad: Under krigen sto folk i kø bestandig. Dette e et glimt fra Torv, hvor folk sto i kø for å sikre seg noen ferske grønnsaker.

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

LEDER: Under krigen sto folk i kø bestandig. I de tider var det manko på alt. Og skulle man prøve å få tak i noe av det lille som var, måtte man være om seg. Da var det bare å stille seg i kø.

I dag står man i kø av andre grunner. Her i Kragerø kommer det litt an på årstiden. Å gå inn i en matbutikk i Kragerø sentrum når sommeren er på sitt mest hektiske kan være en prøvelse. I hvert fall når man skal prøve å komme seg ut igjen.

Foran deg har du kø til fem kasser. Hvilken kø skal man velge? Du kan være skråsikker på at den kassakøen jeg stiller meg i er den som går tregest. Da står jeg der da og ser på at køene til de andre kassene raser av gårde. Det har hendt at jeg har skiftet kø, men da skjer det som oftest noe tull i den nye køen. Da vet du at den opprinnelige køen begynner å suse av sted.

Det verste er når noen smyger seg forbi deg og sier med blid stemme at de «skal bare». De må rekke noe, at de «bare har et par ting». Når alt kommer til alt skal de ha både snus, røyk og ta ut penger i samme slengen. Attpåtil skal de krangle om ett eller annet med den stakkars personen som sitter i kassa.

Jeg har kjent at det har begynt å koke litt innvendig. Mest av alt kunne jeg hatt lyst til å kjøre handlevogna inn i kverulanten, som vet best og som har all verden av tid. De er på ferie og blåser selvfølgelig en lang marsj i fastboende som har rota seg inn i den uendelige køen.

«Det var nesten med livet som innsats»

Likevel er sommerkøene i Kragerø for blåbær å regne mot køene som dannet seg utenfor Kragerø Biograf på 1950- og 60-tallet. Alle som har stått i en slik kø vet akkurat hva jeg snakker om. Å gå på «femmer'n» søndag ettermiddag var ikke bare, bare. Det var nesten med livet som innsats. I køen som gikk langs veigen, fra Parken til inngangsdøra, var det beinhard justis.

For å få en god plass i kinosalen var det viktig å komme tidlig og stå langt framme i køen. Men det var noen som ikke trengte å komme tidlig for å stå i kø. Det var «dævelungane fra Hovedbyen». De stilte seg alltid foran og nåde den som prøvde å si at de sist ankomne måtte stå bakerst. Da vanka det juling.

Det hendte at politiet kom for å holde orden på køen. Da sto byungane som tente lys, men snudde konstabelen ryggen til, da smalt det. Det har rent atskillig med neseblod i disse køene. Å stå helt bakerst i køen for å komme inn i det aller helligste, kunne bety at man ikke kom inn, eller måtte stå langs veggen under forestillingen. Med denne køen i minnet blir køene i sommer-Kragerø som barnemat å regne.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken