Det kom en mann i 1844

Tre blad Hougen: Fredrik Hougen til høyre. I midten hans sønn Johannes Hougen og til høyre barnebarnet Petter Hougen. Fotografiet er tatt mellom 1900 og 1911.

Tre blad Hougen: Fredrik Hougen til høyre. I midten hans sønn Johannes Hougen og til høyre barnebarnet Petter Hougen. Fotografiet er tatt mellom 1900 og 1911.

DEL

KronikkFor noen år siden fikk jeg kikke i et gammelt fotoalbum. Der var et bilde av tre menn. Under bildet sto det skrevet «Tre generasjoner Hougen–Fredrik, Johannes og Petter». Den eldste av dem, Fredrik Hougen, er en av de mest betydningsfulle personer som har levd i Kragerø.

Fredrik Hougen (1820–1911) var kirkesanger og skolelærer. Kanskje den viktigste, beste og den mest populære lærer som har undervist i Kragerø. Han var en radikaler og en menneskekjenner som alltid tok de svakes parti.

Hans Kragerøhistorie startet i 1844, da han en sommerdag ble rodd i en åpen båt fra Langesund til Kragerø. Der han gikk i land på Tollbodbrygga og fikk et meget spesielt møte med en by, som ikke hadde gater, bare trange smau, som han forteller om i sine «Kragerøminner». Han var født i Gudbrandsdalen og bodde i Fredrikstad, da han fikk tilbud om en klokkerpost i Christi kirke i Kragerø, kombinert med en lærerstilling.

Hougen ble den store skolereformatoren i Kragerøs skolevesen. Hans ry som skolemann gjorde at han ble landskjent også som den første skolebestyrer i Norge som lot bære et rent norsk flagg (uten unionsmerket) i et barnetog 17. mai. Dette skapte store bølger både lokalt og nasjonalt.

Da han hadde jobbet i skolen i 50 år, i 1894, ble han tildelt Borgerdådsmedaljen. En utmerkelse som den gangen hang meget høyt. Fredrik Hougen fortsatte som lærer fram til 1901, da var han blitt 81 år gammel. Da fikk han også statspensjon, som da var en av de høyeste Stortinget hadde bevilget til noen folkeskolelærer.

På sine eldre dager fikk han store problemer med synet og ble etter hvert blind. Det var da han satte kronen på sitt livsverk. Han begynte å fortelle om sitt liv og sønnen Andreas Hougen skrev ned alt det som faren fortalte. Siden Fredrik Hougen var en personlig venn av Vestmars redaktør Carl Bundi, kom Hougens erindringer, kalt «Kragerøminner», ut som føljetong i avisa Vestmar gjennom flere år.

På 1930-tallet kom Fredrik Hougens «Kragerøminner» ut i bokform. Det ble etter hvert fem bøker på til sammen rundt 800 sider spekket med kragerøhistorie. Å få gitt ut disse bøkene ble også et stort økonomisk løft for Vestmar.

Kragerø hedret Hougen, da han for en del år siden fikk en vei oppkalt etter seg. Fredrik Hougens vei strekker seg på tvers av Vestheia fra Bråteveien til Vestheiveien. På Kalstad kirkegård kan man fortsatt finne hans gravminne. På Kragerø skole henger et stort portrett av Hougen, malt av Kragerø-kunstneren Olav Hoel, som vokste opp på Øya.

Fredrik Hougens «Kragerøminner», som er en helt unik historisk kilde, finnes i dag på Kragerø bibliotek.

Jimmy Åsen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags