- Ikke ta dette bort fra barna

Skolekorps: Hvis vi skulle bli uten skolekorps, ville det være trist for barna som ikke får oppleve et fantastisk fellesskap, skriver dagens kronikør. Arkivfoto: Jimmy Åsen

Skolekorps: Hvis vi skulle bli uten skolekorps, ville det være trist for barna som ikke får oppleve et fantastisk fellesskap, skriver dagens kronikør. Arkivfoto: Jimmy Åsen

Av
DEL

KronikkDet er mange som bekymrer seg over ting som skjer i Kragerø. Noen er bekymret over utviklingen på Havnefronten. Andre er redd for hva som skjer med hus og heim og nærmiljø, der nye E18 skal føres fram. Og blant våre politikere er det nok mange som bekymrer seg over om de blir gjenvalgt til høsten, eller ikke.

Selv må jeg si at jeg har lite å bekymre meg over i min (tilnærmede) pensjonisttilværelse. Men det er likevel én ting som uroer meg. Hva om det i år var siste gang vi hadde korpsmusikk i 17. mai-toget?

Vi har vel alle sett hvordan skolekorpsene sliter. I løpet av få år har de nesten blitt utradert. Og siden det er skolekorpsene som er rekrutteringskilden til voksenkorpset, så er utviklingen virkelig bekymringsfull. Det ville være utrolig trist for alle om vi ikke får korpsmusikk på nasjonaldagen.

Men aller tristeste syns jeg det er at de barna som kunne vært med i skolekorpsene, ikke får oppleve det fantastiske fellesskapet som er i et korps.

Selv debuterte jeg i korps i en alder av seks år. Far var dirigent i det lokale korpset, og jeg hadde fått tigget til meg en b-kornett, som jeg øvde flittig på.

«Korpsmusikken har vært en sentral del av mitt liv»

Dette var ikke noe skolekorps, men et korps med aldersspredning fra seks til 70 år. Det måtte være slik, for å kunne ha korps i den lille bygda. Og at vi skulle ha korps, var det ingen diskusjon om. Fellesskapet om å skape noenlunde hørbar musikk, hadde ingen aldersgrense.

Korpsmusikken har vært en sentral del av mitt liv. Vi måtte reise tidlig hjemmefra for å få utdanning, og da var det ungdomskorps som var glade for å få nye medlemmer. At jeg på rekruttskolen fikk være med i Marinemusikken på Madla, gjorde overgangen til «voksenmusikk» lettere. Her fikk jeg oppleve å stå i første rekke og spille fanfare for Kongen når han kom på besøk, men også å være første mann opp og blåse reveljen mellom brakkene om morgenen. Ikke like populært blant alle!

Janitsjarkorps og brassband i voksen alder har gitt meg en rekke opplevelser, både musikalsk og sosialt, som jeg ikke ville vært foruten. Det introduserte meg også til klassiske musikk, som har vært svært givende for meg.

Nå vet jeg at dagens ungdom har en rekke tilbud som lokker, og som kanskje ikke gjør det like naturlig å velge korps. Men jeg har en bønn til skole, kulturskole, politikere og foreldre: Gjør alt for å holde liv i skolekorpsene. Ikke ta denne fantastiske muligheten til en berikende opplevelse bort fra barna.

Jon Fivelstad

Frilansjournalist

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags