Soga om Kragerøs byutvikling - del 2

Av
DEL

LeserbrevHvordan kan det ha seg at noen gidder å mare med B13-prosjektet når oppdragsgiver ved rådmannen bekrefter at alt er korrekt?

Språklig sett betyr at når noe er korrekt er det riktig, nøyaktig, feilfritt og uklanderlig. At det gjelder B13 fortoner seg noe underlig når hver tiende av kommunens innbyggere i all hast skrev under oppropet til kommunestyret mot prosjektet. Både for de politikerne som hevet sin røst mot prosjektet og alle andre som ytret seg mot i forskjellige medier.

Det er skremmende at utsagnet om at alt er korrekt, er korrekt i en avgrenset kontekst der byråkratene våre ser ut til å glemme alt annet byråkratiets internasjonale, sentrale, regionale og lokale regelverk og spilleregler. Når det blir den viktigste målestokken på om et prosjekt er korrekt eller ikke, er vi på ville veier med både lokaldemokrati og styring. Det er ikke noe i veien for å kjøre Kragerøs dårligste prosjekt innholdsmessig og fremdeles følge byråkratiets regelverk til punkt og prikke.

Et sitat fra Ibsen sier noe om dette: «Gaar til sin Gjerning de norske Mænd – Viljeløst vimrende, ved ej hvorhen» (i parentes bemerket gjelder dette nå også kvinner).

Prosjektet delegeres til administrasjonen, riktignok med en etterfølgende behandling i kommunestyret. Politikere og allmuen får løpende lite informasjon og påvirkningsmulighet om det som foregår, før glass- og betongkladeisen dukker opp i lokalavisa. Det med delegasjon virker merkelig for oss uinnvidde.

Når vi ser på drivhuset på seks kvadratmeter i Espevika på Skåtøy i 2016, ble det først gjenstand for en omfattende behandling av byråkratiet, og etterpå trolig ofret mer politisk behandling og oppmerksomhet enn kommunebygget til 2–300 millioner? På web-TV minutt for minutt slet noen av oss gjennom kommunestyremøtene i desember.

Marigård oppsummerer dette i en bra artikkel i KV lørdag 5. januar, sitat: «Jeg vet ikke lenger hvem som snakker sant og hvem som vet hva som er sant. Jeg er ikke interessert i å ta noen, men jeg tror ikke lenger på det som blir sagt».

På web-TV ser vi ordføreren og hans parti mane til ansvarlighet og forutsigbarhet, mon tro hva en skal med det når det eneste som er forutsigbart er at samme type bråk og problemer fortsetter å dukke opp for hvert eneste trinn i den planlagte og hittil foretatte utbygging i vannkanten i Kragerø. Ansvarlighet burde tilsi at en retter opp feil og mangler ved foreliggende planer og ikke minst måten utbygginger styres på, der hovedfokus må være på innhold og ikke på byråkratiets indre liv med regler og krav.

De som sikler på ordførerkrakken fra motsatt fløy sa seg særs tilfreds med rådmannens gode svar om at alt er korrekt i B13-prosjektet, og bidrar derfor gladelig til en bred støtte for prosjektet. Trolig fordi de mener det øker partiets sjanse for ordførertaburetten, vel vitende om at hvis det blir et politisk skifte skyldes et eventuelt dårlig prosjekt at forrige ordfører førte dem bak lyset. Ser vi på de fremste fremmerne av individets frihet på den ene ytre fløy, der alt har enkle svar, var de villig til å stemme mot sin egen oppfatning, fordi de ellers ville ha stemt for et syn på saken som forfektes av erkefienden – de fremste fremmerne av frihet, likhet og brorskap på andre ytre fløy. Uenigheten skyldes en blå strek de røde fikk tegnet på et kart, men til slutt innser de at dette blir for dumt og fremmer derfor et eget forslag som ingen andre støtter, dermed nulles deres motstand mot prosjektet ut ved avstemmingen for eller mot.

Av og til, kanskje i fem prosent av tiden glimter en og annen representant til og vil debattere sakens innhold, men det drukner i lokalpolitisk visvas og intrigespill eller rådmannens bombastiske forsikringer om alt er korrekt. Partipisk, prinsipprytteri og posisjonering mot valg framstår som mye viktigere enn innholdet i en stor sak som vil prege byen langt inn i framtiden.

Huff og huff – akk og ve, hvem skal vi stemme på ved neste valg?

Hadde overordnede krav til helhet og langsiktighet for estetikk, funksjon og økonomi for hele byen vært en del av anbud og evaluering av de to tilbudene ville trolig utfallet blitt et annet? Og ble prosjektet for dyrt burde kommunen tatt høyde i prosjektstrategien for å droppe hele prosjektet, det hadde vært et bedre utfall enn et usikkert billig prosjekt, som trolig er dårlig på lang sikt og på flere måter for hele byen.

Om ikke det finnes politisk vilje og handlekraft, og byråkratisk evne, til straks å gjennomføre en betydelig faglig forbedring i planlegging og styring av Kragerøs Utvikling foreslår jeg at i alle fall KU-navnet endres – mitt forslag er Ibsen-sitatet «Evig eies kun det tapte».

Tor Dønvik

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags