Lokal forvaltning av grågås

Grågås

Grågås

DEL

LeserbrevHøringsuttalelse lokal forvaltningsplan for grågås 2019–2022 i Bamble og Kragerø kommuner.

Vi ønsker innledningsvis å takke for at man nå reviderer forvaltningsplanen fra 2013. Den gamle forvaltningsplanen har dessverre ikke ført til de resultater man kunne forvente ut fra planens målsettinger og tiltaksplan. Punktering av gåseegg var det viktigste tiltaket for å få ned bestanden, noe man ikke er i nærheten av å oppnå. Punkteringen synes å ha foregått uten plan og med en aktivitet som har vært for lav. Relativt få reir har vært besøkt i forhold til potensialet. Resultatet er at antall individer har fortsatt å vokse og skadevirkningen på landbruk og friluftsområder har bare økt. Den reviderte planen synes heller ikke å ha en klar strategi for hvordan bestanden skal reduseres.

Vi har derfor følgende merknader til planen:

Forvaltningsplanen for gjess i Telemark 2015–2020 har følgende forvaltningsmål:

«Bestanden av grågås bør tilpasses og stabiliseres til et nivå hvor beiteskader på innmark, sanitære problemer, tilgrising av badeplasser/friluftsområder er lavest mulig, samtidig som bestanden fortsatt skal være en viktig og høstingsverdig del av kystfaunaen.»

Vi kan ikke se at denne lokale planen følger opp forvaltningsmålene i fylkesplanen.

Dyreholdet på øyene står i stor fare for å bli nedlagt på grunn av store beiteskader fra gås. Vi vil understreke at vi ønsker en levedyktig bestand av grågås i vår skjærgård, men når denne bestandens størrelse fører til betydelige avlingsskader for landbruket, må det være myndighetenes ansvar å legge rammer for forvaltningen som tar ned og balanserer bestanden slik at landbruksdriften ikke får så store utgifter at den må nedlegges. Dyreholdet på Jomfruland står i fare fordi man nå må importere for til dyra, noe som har vært tilfelle i flere år. Kostnadene med transporten, blant annet til ferja, er betydelig. Tidligere sto øyene for en eksport av høy til fastlandet. For nasjonalparken og Utvalgte kulturlandskap er det svært viktig at man har beitende husdyr. Det er en forutsetning for å opprettholde mange av de viktige verneverdiene.

Grågåsbestanden har vært i kraftig vekst siden tidlig på 1990-tallet. Nedre bestandsestimat er satt altfor lavt. 1200 fugl er det som de senere år normalt bare holder til på Jomfruland og Stråholmen. Det er store mengder fugl utenom disse områdene både i Bamble og Kragerø. Nedre estimat ligger derfor betydelig høyere. Registreringen er mangelfulle. Blant annet mangler Stråholmen i tallene for 2017.

Det må i planen settes betydelig lavere bestandsmål enn forslaget (70 prosent av 2018-tall). Planens mål er også å legge bestanden i år 2000 til grunn. Vi foreslår at bestanden bør være maksimum 30 prosent av dagens nivå, målt i antall hekkende par i sjøfuglreservatene med utgangspunkt i gjennomsnitt for årene 2015, -16 og -17. Det må i tillegg foretas tellinger minst hvert tredje år for å verifisere bestanden, og for å se effekten av tiltakene.

Over 90 prosent av fuglene er trukket bort fra våre områder 1. august. Ordinær jakt, selv framskutt flere uker, vil ikke kunne føre til vesentlig reduksjon. I juli og første halvdel av august er det daglig flere tusen turister og hyttefolk på Jomfruland og Stråholmen. Jakt er derfor ikke tilrådelig, verken av sikkerhetsmessige grunner eller ved den frykt som skapes ved geværskudd. Man venter ikke at det foregår jakt i en nasjonalpark eller i nærheten av denne midt på sommeren.

Resultatet viser at punktering av egg fra 2013 og fram til 2018 er altfor lavt i forhold til antall hekkende par. Dette har ført til en økning av bestanden. Skal dette tiltaket være den viktigste bestandsregulerende faktor, må organisering og innsatsen økes vesentlig. I tillegg til viltnemndenes egne folk, må grunneiere og andre inviteres til å gjøre en innsats.

Skal bestanden forvaltes på en god måte må man også kjenne til hvilke områder fuglene trekker til i slutten av juli og hvor de oppholder seg høst og vinter. Det er i dag altfor liten kunnskap om grågåsbestanden og dens trekkruter i våre områder.

Skal innsamling av egg til mat være forsvarlig, må eggene først analyseres for miljøgifter. Har vi kjennskap til hvor de har sine beiteområder om vinteren, vil det også ha betydning.

Gåsa produserer store mengder skitt som skaper stor irritasjon for badende og de som bruker friluftsområder og stier. Om sommeren blir gåsa svært tam og beiter tidlig på morgenen helt inn på trammen til folk. Også på den måten blir gåsa et problem og får en omtale den ikke fortjener.

Det er bare jakt som kan redusere bestanden på kort sikt. Eggpunktering vil i beste fall stabilisere bestanden. Men antall fugl må reduseres på kort sikt, fordi konsekvensene er så store hvis det ikke skjer. Derfor er jakt helt nødvendig.

Jakten kan foregå som vårjakt i tiden mars til 15. april. På begge øyene har vi de senere år fått tillatelse til skadefelling. Resultatene har til dels vært dårlige. Det vises til tidligere rapportering. Dette skyldes at man har fått begrensninger når på døgnet man kan jakte og at man ikke får jakte i begynnelsen av april, da de store flokkene med ungfugl pleier å ankomme.

Det må gis skadefellingstillatelser som er forutsigbare og hvor jegerne som tar seg fri av arbeid og kan jakte hele dager.

Bestanden av hvitkinngås synes å være oppadgående. I sommer hekket tre par på Stråholmen. Senere kom det ytterligere to par fra nærliggende holmer. Totalt ble det registrert cirka 30 unger. Hvitkinngåsas ekspansjon må derfor følges opp med tellinger.

På Stråholmen har eggpunktering og skadefelling ført til noen færre individer på slåtteenger og sauebeiter. Likevel er beiteskadene så store at det bare er arealer som ligger tett inn til husene man kan høste høy på. Gamle slåtteenger som det vil være nødvendig å bruke annethvert år på grunn av manglende gjødsling (ikke tillatt bruk av kunstgjødsel), får vi ikke til grunnet nedbeiting.

Organisasjonene vil henstille til viltnemndene å sette langt lavere bestandsmål enn 70 prosent av dagens bestand. Vi mener at dette vil få store negative konsekvenser for husdyrholdet dersom dette ikke skjer. I 2018/19 har Utvalgte kulturlandskap og Nasjonalparken bevilget kroner 350.000 til dyreeierne på Jomfruland til kjøp av for og frakt til øya.

Frem mot 2022 må bestanden reduseres til maks 30 prosent av dagens bestand. Eggpunkteringen må intensiveres.

Skadefellingstillatelser må gis i perioden 1. mars til 15. april, hvor man tillater jakt hele døgnet.

Vi bidrar gjerne med å belyse saken ytterligere og er innstilt på å bidra med å redusere grågås-bestanden slik at denne ikke blir en trussel for dyreholdet på øyene og til sjenanse for friluftsliv og enkeltpersoner.

Ruth Ellegård

leder Jomfruland vel

Arne Olav Løkstad

leder Jomfruland landbrukslag

Thomas Vogth-Eriksen

Jomfruland hytteeierforening

Bjørn Kr. Dolva

leder Stråholmen vel

Torstein Kiil

leder utvalgte kulturlandskap Jomfruland-Stråholmen

Erik Ballestad

leder Stråholmen småfesamdrift SA

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags