Levangsheia JFF og NJFF Telemark ønsker ikke fiskeoppdrett i Stølefjorden

Svein Bjørkkjær, Levangsheia jeger og fiskeforening.

Svein Bjørkkjær, Levangsheia jeger og fiskeforening.

Av
DEL

LeserbrevNorges Jeger- og Fiskerforbund Telemark (NJFF Telemark) viser til prosess/behandling av Kragerø kommune sin kommuneplans arealdel for 2018–2030. Vi har behandlet saken i samarbeid med våre lokale foreninger i Kragerø kommune og er samstemte i at tilrettelegging for oppdrett eller annen form for akvakultur på Telemarkskysten, inkludert våre fjorder, frarådes sterkt. NJFF Telemark omfatter nærmere 6000 medlemmer.

I kommuneplanens arealdel er det foreslått avsatt areal til oppdrettsanlegg i Stølefjorden. Konsekvenser av oppdrettsanlegg i sjø er svært godt dokumentert over hele landet hvor det per i dag er oppdrett. Negative konsekvenser på villfisk av laks og sjøørret er velkjent, det samme er negative konsekvenser for annet dyreliv i sjø på grunn av forurensing fra blant annet bruk av medisiner, avføring, giftstoffer brukt i forbindelse med tekniske installasjoner med videre.

Store deler av Telemarkskysten er nasjonal laksefjord hvor det ikke er lov til å etablere nye anlegg for oppdrett av laksefisk. Stølefjorden ligger noen kilometer fra grensen til nasjonal laksefjord. Basert på erfaringer fra andre deler av landet ser vi det som sikkert at et oppdrettsanlegg i Stølefjorden vil påvirke villfisk langs hele Telemarkskysten men også områder sør og nord for oss. Dette fordi Telemarkskysten er inngangsporten til mange lakse- og sjøørretvassdrag langs vår kyst men også i Agder og Vestfold. I flere vassdrag i Telemark har det pågått, og pågår fremdeles, et stort arbeid med forbedring av opp- og utvandringsforhold for laks og sjøørret. Det brukes millioner av kroner på utbedring og fornying av laksetrapper og sågar også store summer på reetablering av laks i vassdragene. Ved etablering av et oppdrettsanlegg i inngangsporten til disse vassdragene vil villfisken lide under lakselusproblematikk jmf andre vassdrag/fjorder her til lands. Det er dokumentert at så mye som 30 %, i noen tilfeller enda høyere, av villfisk dør på grunn av lakselus som oppstår med bakgrunn i oppdrettsnæringen (Havforskningsinstituttet). Det er beklagelig at Kragerø kommune ønsker å legge til rette for en slik tilstand også i denne delen av landet.

Telemarkskysten inkludert alle fjordarmer innehar en lang rekke anadrome bekker hvor sjøørret har sine gyteområder og også sine første leveår. Som smolt tilpasser den seg et liv i sjøen, vandrer ut og bruker fjorder og de ytre delene av kysten som leveområde, herunder også Stølefjorden og nærliggende områder. På oppdrag fra fylkesmannen i Telemark har NJFF Telemark kartlagt cirka 100 slike vassdrag og det finnes enda flere (NJFF Telemark, rapport 2014). Mange av de produktive vassdragene er å finne i umiddelbar nærhet til ønsket område for etablering av oppdrettsanlegg. Vi mener at hvis disse planene blir realisert så raseres disse områdene for villfisk og med det også grunnlaget for et svært utstrakt tilbud til allmennheten om sjøørretfiske i våre fjorder. I dag er dette fisket blitt så populært at vi finner fiskere omtrent på hvert eneste mulige fiskested langs vår kyststrekning inkludert fjordene.

Jomfruland nasjonalpark ble opprettet i desember 2016 og offisielt åpnet i 2017. Vernegrensen for området blir liggende inntil grensen for arealer avsatt til oppdrettsanlegg i Stølefjorden. Forstå det den som kan! Verneforskriften for nasjonalparken § 10 er klar på at forsøpling og forurensing er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet i nasjonalparken er forbudt. Det samme gjelder kloakktømming og annen forurensing. Det finnes en lang rekke dokumentasjon som viser at oppdrettsanlegg er en stor forurenser av områder rundt anleggene. Avføring fra fisk og ikke minst spillfôr legger seg i tykke lag på bunnen under selve anleggene, men spres også med vannstrømmer. Med de havstrømmer som finnes i området langs Telemarkskysten, Stølefjorden inkludert, er det stor sannsynlighet for at vi vil få en spredning av utslipp fra oppdrettsanlegget i store deler av nasjonalparken. Setter vi verneforskriften i sammenheng med naturmangfoldloven § 49 så er det for oss tydelig at et oppdrettsanlegg ikke kan forsvares.

Torsken er på et historisk lavmål i hele Oslofjorden, Telemarkskysten inkludert. Stølefjorden er ifølge konsekvensanalysen/Ros-analysen vurdert som gyteområde for torsk. Det brukes også i denne sammenheng store summer på forsking på tilbakegang av torsk og andre arter. Å etablere et oppdrettsanlegg i et gytefelt for torsk som per i dag er så i tilbakegang som den er, vurderes som svært lite hensiktsmessig med tanke på at den også må kjempe mot påvirkninger av et oppdrettsanlegg. For Oslofjorden generelt er det nå et politisk ønske om å frede torsken i store områder. Kragerø kommune har også vært pådrivere for å opprette fiskeforbudsområder og bevaringsområder for blant annet torsk. Det er i dag opprettet bevaringsområder og flere er på trappene. Vi kan ikke se at dette arbeidet rimer overens med å foreslå båndlegging av arealer for oppdrettsanlegg i et allerede registrert gytefelt for torsk.

Av kartutsnitt i kommuneplanens arealdel finner vi at det er avsatt et relativt stort område til akvakultur i Stølefjorden. Dette vil begrense bruken av fjorden til friluftsformål vesentlig, ikke minst i forhold til båttrafikk. Området rundt fjorden er preget av mye fritidsboliger med tilhørende aktivitet som båtliv, bading, fiske og så videre. Disse aktivitetene vil i stor grad begrenses av et eventuelt oppdrettsanlegg. I tillegg vil også området visuelt forringes ved at man får på plass store faste installasjoner. Området Stølefjorden har også mange skjærgårdsparkområder som benyttes av allmennheten. For mange av disse områdene vil et oppdrettsanlegg ha direkte innvirkning på bruk. Skjærgårdsparkområdene er områder som driftes av det offentlige og som mottar høye statlige tilskudd til drift. Som reiselivskommune med et stort antall fritidsboliger og ikke minst tilreisende båtturister vil båndlegging av et så stort område som foreslått bidra til negativt omdømme for Kragerø kommune.

Konklusjonen på forslaget som ligger i arealplanen er at vi ikke ønsker opprettelse av sjøbaserte oppdrettsanlegg verken i Kragerø eller andre steder på Telemarkskysten. I den grad kommunen ønsker å tilrettelegge for denne virksomheten oppfordrer vi Kragerø kommune til å være framtidsretta og avsette arealer på egnede steder på land hvor virksomheten må foregå i lukkede anlegg med dertil tilstrekkelig rensing av utslipp.

Svein Bjørkkjær

leder Levangsheia JFF

Bjørn Erik Lauritsen

Fylkessekretær

NJFF Telemark

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags