Kulturpolitisk risikosport

Stipendiat: Aslak Thorsen mener utstillingen til jomfrulands-stipendiat Lisa Him-Jensen ikke holder mål. (Arkivfoto: Jimmy Åsen)

Stipendiat: Aslak Thorsen mener utstillingen til jomfrulands-stipendiat Lisa Him-Jensen ikke holder mål. (Arkivfoto: Jimmy Åsen)

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LESERBREV: Utstillingen fra jomfrulandsstipendiaten har nå hengt i Kragerø kunstforening en drøy uke. Jeg var ikke på åpningen, men kan se av gjesteboka at utstillingen ikke har hatt mye besøk. Stipendiatarbeidene vi får se, er fire enkle små bilder, noen små strandkrabbeskall dyppet i hvitmaling og et kopiert hefte med løse tekster. Ikke rare resultatet etter to måneder med arbeidsro og konsentrasjon om kunstneriske ideer. Fort gjort å se, og lite henger igjen i minnet.

Det er ganske frekt å bruke offentlig støtte i to måneder og ikke ha mer enn fire enkle bilder å vise for seg. Som publikum føler jeg meg ganske nedvurdert.

Når Telemark fylkeskommune spanderer 25.000 kroner og Kragerø kommune byr på to måneder gratis husrom i Fyrmesterboligen, er det ikke meningen at stipendiaten skal bruke tida til å ha ferie.

Med all den arbeidsro en åndsarbeider kan ønske seg, kombinert med lyskvaliteten ved havets kant og fantasieggende atmosfære ved trolltjern og i eikeskog, har den årlige jomfrulandsstipendiaten ett krav på seg: Å lage en utstilling som skal vises i Kragerø kunstforening året etter. Men å komme med noen få bilder som det ser ut til å ha tatt bare et par dager å lage, holder ikke.

Jeg har opplevd nedtur med jomfrulandsstipendiater i kunstforeningen et par ganger tidligere: En gang var hele utstillingen en gammel lenestol og et par veltede stabler med pocketbøker. Stipendiaten hadde blitt mørkeredd da hun opplevde høstkveldene i Utkant-Norge og trøstet seg med legeromaner mens hun ventet på at de to månedene skulle gå over.

En annen stipendiat hadde så liten respekt for stipendet at han uteble fra utstillingsåpningen. I begge tilfellene husker jeg at arrangørrepresentantene smilte tappert, mens publikum ristet oppgitt på hodet.

Kan det være at jomfrulandsstipendiatene hittil har fått mangelfull veiledning, eller er det bare at enkelte har så overdimensjonert selvbilde at de gir blaffen?

Uansett bør jomfrulandsstipendet nå få noen retningslinjer som stiller konkrete krav. Ellers kan det hende at de som bevilger husrom og penger, finner ut at midlene vil være bedre anvendt til andre formål.

Å ta fortsatt offentlig satsing på Jomfrulands-kunst som en selvfølge, er kulturpolitisk risikosport.

Aslak Thorsen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags