Kragerøs unike kvaliteter

Arbeid ved Skrubben Foto: Anlaug Nordal

Arbeid ved Skrubben Foto: Anlaug Nordal

Av
DEL

LeserbrevI nærmere 20 år jeg hatt gleden av nesten fast å tilbringe deler av året Kragerø. Byen endrer seg og det skal den. I denne prosessen er det overordnede er hva vil Kragerø være og ha for fremtiden.

Sentrum innebefatter mer enn Hovedbyen, men også Jøransberg/Andølingen, Barthebrygga, Løkka og Biørnsborg. Sammen med den særpregede topografien gir dette gir Kragerø en unik identitet som skiller Kragerø fra alle andre byer. Dette forsetter også utover Thomesheia, Tallakshavn og Rørvik, samt Øya. Tross sine ulike deler preges byen av en helhet, i en solid folkearkitektur og lokal byggeskikk, fra bypaleene til fiskerstua. Alt dette ligger relativt intakt.

Men det foregår en snikende prosess, som har pågått lenge, mye er endret. Det er kommet så langt at det ikke lenger kan ignoreres. Summen av det hele gir et stedstap med fremmedgjøring og tap av tilhørighet og identitet, for oss som bor, bruker og besøker byen.

Kragerø synes å stå ved et veiskille; og oppretthold sitt særpreg, eller bli mest mulig lik alle andre byer, hvor det løpes til sjøfronten for å få en videre byutvikling. Det er allerede skjedd ved Edvard Munchs vei og skjer videre ved Skrubben og Smedsbukta.

Havnefrontene er en gylden mulighet, og anses som egnet til byutvikling, men hva vinner byene ved dette? Hva vil Kragerø oppnå ved dette?

Det er vesentlig at noe forblir i forandringene. Kragerø har en monumentalitet, ikke da forstått som noe stort og prangende, men kvaliteter i noe særpreget, lokalt og vakkert. Det gir assosiasjoner med erindringer, en forankring i tid og rom. Det innhyller oss i et varig samspill og forhold til stedet, som deltagere i et fellesskap i oppfattelsen av stedet.

Et sted vil alltid være i endring, men forandringer og utviklingen må tjene oss og byen som helhet. Ved å pakke inn det historiske sentrum med en ny «mur» mot havnefronten fjerner den stedskarakteren som er i området i dag og vil gi et stort stedstap, for alltid. Den åpenheten som finnes i området i dag må derfor bli et sterkt kriterium for videre utvikling. Det første bygget som er reist lover ikke godt i forhold til dette. Det fremstå mest som et ryggvendt bygg, uten sterke kvaliteter. Det står der snarere som en fortsettelsen av tunellen enn «borgtårnet» som skulle ønske velkommen for det virkelige møtet med byen.

Kragerø har et gangbart sentrum, Når området sies å ikke ha rekreasjonsbruk/rekreasjonsverdi så vil jeg heller hevde at det har et stort potensiale. Friluftsliv i 2019 utøves ikke kun i skog og utmark. Hele nasjonen er blitt mer urban. Da må det tenkes nytt i forhold til urbant friluftslivets positive effekter for innbyggerne. Torg, siktlinjer og fortau vil være viktige elementer i dette, sammen med en utvikling av en sammenhengende strandpromenadenlangs hele sjøfronten. Det må være interessante fasader som åpner seg mot oss, eksponert mot både vei, gate og sjø, ikke med avvisende og støyreflekterende fasader som snur ryggen til oss.

I tillegg fortjener Kragerø at det som bygges forholder seg til en folkearkitektur og lokal byggeskikk, som utformes i overenstemmelse med vår tid, i høyder, volum, materialbruk, farger, romforløp. Om ikke vil byen etter hvert oppfattes så uensartet at enhver følelse av helhet forsvinner, om begrensningen får lov til å eroderes mister byen sin identitet. Det må være en samklang mellom det som kommer med det eksisterende, bakenforliggende bylandskapet. Det er det bakenforliggende som må få spille hovedroller også i et fremtidig Kragerø, hvor en knytter nåtid og fortid sammen.

Det vil også presiseres at takutforming og installasjoner på tak, som må unngås, har en betydning her. Disse vil være eksponert fra ulike deler av byen og høyder rundt byen, ikke minst fra utsiktspunktet bak kirken og fra passasjerdekkene til ferjene på fjorden.

Grønne tak fremviser en bærekraftstanke. Et sedumtak vil være med å fordøye avrenning fra de tette flatene et tak er. Hvorvidt det vil gi en stor vinning, rett ved bryggekanten hvor vannet på annen måte kan ledes trygt ut i havet, kan det dog stilles et spørsmålstegn ved. Dette høres mer ut som en symbolpolitikk en et viktig bidrag. Visuelt vil dette mer fremstå som et fremmedelement i byens viktige taklandskap, da det har lite med byens identitet å gjøre.

Det stilles et stor spørsmålstegn ved parkering og antall sykkelparkeringsplasser. Den foreslåtte løsning om at antall økes til 35 stk. sykkelparkering ved at dette tas av torgarealet er ikke tilfredsstillende. Sykler er et rullende kjøretøy. Hvorfor skal disse beslaglegge et stort areal av torget? Et torg er ikke en oppstillingsplass. Det er et sted for møte, opphold og samvær. Videre bør syklister, hvis antall antas må kunne økes kraftig i Kragerø ved bedre tilrettelegging, få minst like gode vilkår som bilistene. Jeg vil derfor på det sterkeste anbefale at det er parkeringsplasser i parkeringskjeller som omgjøres til de 35 sykkelparkeringsplassene, gjerne enda flere. Da vil syklene kunne parkeres trygt og tørt, som i et sykkelhotell, i noe som er viktig for en trafikantgruppe som er adskillig mer utsatt for vær og vind enn bilistene.

Det finnes ikke et enkelt fasitsvar på hva som bidrar til et mer levende sentrum. Hva slags aktiviteter det er i hvert enkelte bygg har totalt en betydning for bylivet. Spesielt er utadrettede aktiviteter i første etasje, som henvender seg til publikum og byen, være viktig, også etter stengetid som en interessant fasade. Et kontorbygg bidrar ikke mye til mer byliv etter kl. 16.00. Omgjøring av området til rent kontorbygg bidrar ikke til den vitalisering som sentrum trenger. Vi vil også tro at bolig i sjøfronten vil være langt mer attraktivt som bolig enn innenfor.

Hvorfor i all verden er det kontorer som skal få den beste beliggenheten i byen, når det er så mange andre muligheter for å finne kontorlokaler i Kragerø? Det synes svært underlig, nærmest uforståelig. Her kan det derimot skapes tiltrekkende og etterspurte boliger som vil styrke sentrum.

Områdets regulering til bolig må opprettholdes!

Tore Edvard Bergaust

Instituttleder, Institutt for Landskapsarkitektur

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Faktultet for landskap og samfunn (LANDSAM)


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags