Kragerø – ikke noe for vår tid?

Av
DEL

Blant dem som forsvarer et nytt kontorbygg på kaia, er det blitt hevdet at vi også må ha bygninger fra vår egen tid, at Kragerø har mye rart av bygninger fra før og at alt ikke kan være gammelt. Det er perspektivløst snakk. Utvikling i Kragerø er ikke bare å bygge nytt.

Kragerøfolk er ikke imot alt nytt. Men vi vil bare ikke ha flere bygninger som er moderne, stygge og dominerende på enda en av våre åpne plasser mot sjøen. Kragerøvisas åpningsvers er snart historie: Når du kommer rundt Rapen en solsommerdag, vil du snart ikke lenger se en rar liten by, men bare forvokst blokkbebyggelse som stengsel mellom den historiske lille sjøfartsbyen og sjøen.

Og det skjer samtidig med en nesegrus satsing på sesong-økonomi knyttet til turisme. En effekt ser vi allerede: Yngre folk og tilreisende tror «Kragerøvisa» er et kredittkort!

Men er det ikke bare gamle folk som protesterer, da? De representerer ikke akkurat framtida.

Så sant. Men vi representerer fortida, og det er fortida som gir et sted identitet – «sjel» som noen kaller det – og som gjør at vi som bor her, kjenner at det er her vi hører til. Hva er et land, om det ikke er landets historie, og hva er en by, om ikke byens egen historie? Og et sted er mer enn byggetomter. Det er også åpne plasser for fellesskapet, lyset fra sjøen og kanskje rytmiske dunk fra en ferjemotor. Det går an å ødelegge et sted, hvis ikke lokalpolitikerne greier å forvalte fellesskapets verdier, basert på de stemmeberettigede som bor her i kommunen, og ikke prioritere private spekulanter framfor fellesskapets interesser. Omskaper vi byen vår til et stygt og tilfeldig sted som setter våre åpne plasser og sjarmerende bygningsrot med små dimensjoner i skyggen, vil ikke utflyttet ungdom føle tilknytning og søke seg tilbake. Da blir vi enda flere eldre og hvordan kan det da gå med de lokale politiske partiene?

Selv er jeg en av dem som i sin tid lot meg lokke til å flytte hjem igjen. Da var jeg 32 år gammel og året var 1978. Siden da har det gått nedover med byen, uten at jeg vil påta meg skylda for det. Jeg har bodd året rundt i boplikthus, jobbet og betalt skatt. Det er det også mange andre som har gjort, så det må altså være styringa som er feil. Jeg var med på å starte Kragerø bys venner, men foreningen har bare greid å fungere som bremsekloss. Vi kom aldri så langt som til å kunne bidra positivt til en utvikling som understreker Kragerøs egenart. Det har vært altfor mye som ble nødvendig å kjempe imot, slik det dessverre er ennå.

Den kvelden Kragerø kommunestyre skal avgjøre om kommunen skal leie 100 kontorplasser og dermed la Tollefsen-selskapet «B13» beslaglegge en solvendt tomt med et nytt stort byggeprosjekt «midt i Kragerøs ansikt», er det mørkt nok til at et fakkeltog kan bli godt synlig i Kragerøs gater og foran Rådhuset. Det kunne bli et helt annerledes nissetog!

Ifølge Statistisk sentralbyrå har Kragerø kommune 3273 innbyggere over 60 år. Mange av oss er så vrange at lokalpolitikerne visstnok ønsker å velge seg et nytt folk.

Men det er ikke slik det foregår.

Det er omvendt!

Aslak Thorsen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags