Kapellanboligen

Av
DEL

MeningerKV melder 8. januar at «kapellanboligen» på Utsikten skal ominnredes til leiligheter.

Huset ble bygget som en villa i nyklassisistisk stil 1923 som bolig for sognepresten i Skåtøy. Derfor var det viktig at boligen faktisk lå i Skåtøy, ikke i Kragerø kommune. Bygrensen den gang gikk nederst i heia bak Signes Jorde og Arnesens bakke, så det formelle var i orden for så vidt. Søndre Kalstad og Frydensborg og Marienlyst lå den gang i Skåtøy.

Huset er tegnet av arkitekt Otto Legaard Scheen, født i Kristiania 1880, død på Fevik ved Arendal 1979. Etter fullført utdannelse tegnet han i 1917 en stor villa i nybarokk Bygdøynesveien 40 med tilhørende aksialt terrasseanlegg, og så sent som 1932–33 leiegårder i Industrigata i Oslo i jugendstil, men samme året også Vinmonopolets industrianlegg på Hasle i ren funksjonalisme i armert betong. For det vant han Houens fonds premie for god arkitektur i 1934. I 1923 vant han 2. premie i konkurransen om nye bygninger for Norsk Folkemuseum. I 1921 ble hans glimrende artikkel om Sørlandsarkitekturen trykt i Fortidsminnesmerkeforeningens årbok. Som et sentralt medlem i foreningen hadde han i 1930-årene en rolle i arbeidet med en systematisk undersøkelse av landets eldre prestegårder.

Ser vi på Skåtøy prestegård fra 1923, har den tradisjonelle trekk som går hundre år bakover i tid. Vi kan sammenligne fasaden med de to øverste etasjene i Arendals rådhus fra 1812-15, eller med Peder Knophs fornemme kjøpmannsgård («Carl Hansens gård») i Kragerø slik den ble bygd i 1830-årene, før senere ødeleggende ombygging i sveitserstil i 1880-årene. (Se foto side 192 H.K. Strømme: Kragerøhus gjennom 350 år.)

I Knophs gård var første etasje avsatt til kontorer, og hadde lavere takhøyde og lavere vinduer. Annenetasjen hadde dobbelt så høye vinduer, og signaliserte «sals-etasje» eller «piano nobile».

Rådhuset i Arendal har – som i Skåtøy prestegård – høye vinduer i hovedetasjer, og vinduer i halv høyde i den øverste etasjen som er soveromsetasje. Skåtøy prestegård har også et nokså lavt helvalmet tak, slik både Knophs gård og Arendals rådhus ble oppført med.

At Skåtøy prestegård fra 1923 nå blir seksjonert, er kanskje beklagelig. Men det viktigste er at eksteriøret, med sin dominerende beliggenhet øverst i heia bak Tallakshavn og Signes Jorde, forblir uforandret.

Ulf Hamran

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags