Innviklet utvikling – for innbyggere eller utbyggere?

Av
DEL

Mens vi som berørte parter (naboer) er invitert til å komme med innspill og merknader til planprosessen for det gigantiske administrasjonsbygget på B13, skal kommunestyret torsdag denne uken visstnok diskutere leieavtalen for bygget. Ikke uten videre lett å forstå rekkefølgen og logikken for oss vanlige innbyggere. Men vi har jo for lengst – gjennom flere tidligere runder – forstått at den innviklede utviklingen er mer tilrettelagt for utbyggerne enn for innbyggerne.

I planprosessen før reguleringsplanen for Havnefronten ble vedtatt av kommunestyret i 2007 uttalte Telemark fylkeskommune (brev datert 5. mai 2006, Fylkeskommunens ref. 05/388-14) blant annet følgende under avsnittet Nyere tids kulturminner og byutvikling (sitat): «Vi mener det er svært viktig at den planlagte utbyggingen blir godt tilpasset de eksisterende bygningsmiljøene i byen, og peker da spesielt på det verneverdige bygningsmiljøet Andølingen.» Og videre, spesifikt i forhold til felt B13 (sitat): «Når det gjelder B13 mener vi at bygningskroppen bør splittes opp, for å skape variasjon og en bedre utforming. Vi råder til at bygningen(e) blir en etasje lavere, slik at den klart underordner seg det verneverdige boligområdet.».

Til kommunestyrets behandling av reguleringsplanen 14. februar 2007 ble det – i tråd med Fylkeskommunens anbefaling – framlagt en innstilling med forslag om reduksjon av høyder og volumer på B13, til fordel for grøntarealer og torgplass. Av saksprotokollen fra møtet framgår det imidlertid at flertallet i kommunestyret spesifikt valgte å stryke den foreslåtte nedjusteringen og vedta de opprinnelige høyder og volumer for B13 fra forrige behandling av saken. På denne måten ble hensynet til det historiske kulturlandskapet og det eksisterende, karakteristiske, småbypregede, verneverdige bygningsmiljøet på Andølingen satt til side med et politisk vedtak. «Lovlig», ja, men i strid med faginstansens tydelige anbefalinger.

Dette politiske grepet var, er og blir en hån mot alle som lojalt etterlever de strenge reguleringsbestemmelsene for bevaringsområdet Andølingen. Og det var en aktiv tilsidesettelse av de faglige anbefalingene fra fylkeskommunen, som tross alt har ansvaret for forvaltningen av kulturminner i fylket – og som nettopp har til oppgave å bidra med råd og veiledning overfor kommuner og tiltakshavere i denne sammenheng. Var dette også bevisst – eller visste ikke våre folkevalgte bedre?

Vedtaket fikk overraskende lite oppmerksomhet i ettertid – sannsynligvis fordi både velforeninger og berørte parter for lengst var utmattet av reguleringsprosessene, som da hadde pågått i årevis. Reguleringssaken var jo også så stor og innviklet at innbyggere flest vanskelig kunne forstå konsekvensene – før nå, når vi ser tegningene ...

Hvorfor var større høyder og volumer så viktig for våre lokalpolitikere at de valgte å gå imot fylkeskommunens faglige råd gitt i den forutgående høringsprosessen? Var det innbyggerne eller utbyggerne de ønsket å tjene? Eller fantes det andre motiver for spesifikt å ønske en ekstra etasje på B13 – rett foran det verneverdige småbymiljøet på Jøransberg og Andølingen?

Noe må det jo ha vært som lå til grunn for å vedta en utvikling som innebærer at Kragerøs historiske kulturlandskap og det karakteristiske småbymiljøet på Andølingen ikke lenger skal få lov til å beholde sitt utseende og preg sett fra fjorden, Øya og bryggene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags