Hvor er all fisken blitt av?

Fiskebrygga i Kragerø.8Arkivfoto: Jimmy Åsen

Fiskebrygga i Kragerø.8Arkivfoto: Jimmy Åsen

Av
DEL

LeserbrevKragerø Blad den 7. april 1979: «Fem tonn med levende torsk levert på fiskebrygga i løpet av tre dager. I tillegg store mengder med annen fisk. Gode fangster både på dorg og garn.»

Hva har skjedd de siste årene? En fin dag med vindstille og lite strøm utenfor Jomfruland. Pilk og fire opphengere agnet med reker. To mann om bord.

Startet fisket ved Svea nordøst av Jomfruland. Fisket på alle dyp fra 70 meter og inn på 12–15 meter, seks timer senere var vi ved innseilingsfyret syd for Knubben. Fangsten var en liten torsk og en liten lange!

Det skrives stadig om torsken som forsvinner, men det viser seg jo at fisk som hvitting, kolje og bunnfisk også er i ferd med å forlate oss.

Jeg vokste opp i begynnelsen av 50-åra, og våre lekeområder var stort sett i bryggeområdene. Vi satt på bærebjelkene under kaia, postbåtterminalen og under bybrua. Over alt var det fisk. Sildestimene kom inn langs bryggene og vi huket sild og slapp kroken under stimet. Garantert satt det en lyr eller en torsk på kroken straks etter.

Fisketuren i båt behøvde ikke å bli lenger enn tre runder rundt «kostene» ved Midtfjordskjær. Hvitting fisket vi på Borteidflaket eller Tåtøyodden.

Ved Ytre Strandvei (Sparbutikken i dag) lå det vanligvis tømmerflåter. Der sto vi med fiskehåv og tok fisken direkte i hoven når silda ble jaget opp mellom flåtene. Vannet var forurenset av kloakk og søppel, men fisken fulgte silda inn mot land.

Ytre Strandvei var nemlig også stedet hvor kommunens søppelbiler tømte innholdet direkte i sjøen innenfor en tømmertekst. Bilbatterier og malingsspann. Ingen kildesortering den gangen. I tillegg kom septiktømmeren med sin last som ble sprøytet rett på fjorden.

Heldigvis har vi fått god kontroll på søppel og kloakk, og fjorden har sikkert blitt renere. Allikevel forsvinner fisken.

Mange har opplevd dette, og det diskuteres hva som kan være årsaken. I den anledning blir det nevnt for mye sel, for mye skarv, lysfiskere som tar opp fjordsilda og så videre. Det er mange teorier, men ingen vet sikkert hvorfor fisken forsvinner.

I Flødevigen ved Grimstad finnens en forskingsstasjon. Hva de driver med vet ikke jeg, men det er i hvert fall meget sjelden det kommer noen interessante forskingsresultater derfra. Riktignok har de avsatt en del fredede prøveområder for hummer som sies å gi gode resultater. Slike områder finnes nå også i Kragerøskjærgården, og det neste er totalforbud for torskefiske. Tiltakene er gode nok hvis de kan hjelpe og få opp bestanden, men da bør man også stanse lysfisket etter sild samt de som nå har tillatelse til å fiske leppefisk med bunden redskap. Bergnebben er jo god mat for torsken. Nå tas den opp i tusenvis og sendes levende til oppdrettsanleggene for å beite på lakselus.

Fiskeridirektoratet endrer stadig regelverket, og det kan være vanskelig for amatørfiskere/sportsfiskere å følge med. Det som nå vedtas må følges opp med karter som viser hvor man kan fiske og hva man kan fiske, minstemål og så videre. Dette materiale må være lett tilgjengelig.

Dessverre tenker ikke de som lager regelverket på at noen skal se til at bestemmelsene blir fulgt opp. Tidligere hadde man et godt utbygd fiskerioppsyn langs Skagerrak-kysten. 24 oppsynsmenn med hvert sitt distrikt samt to hurtiggående og fast bemannede båter. Det var to personer som kontrollerte sjøfiske og naturreservater i Kragerø kommune, og en som passet på at lakseloven ble overholdt. I 70-åra var det cirka 80 registrerte yrkesfiskere hvorav cirka 50 hadde fiske som hovednæring. Nå er det bare reketråling som kan skaffe inntekt til å leve av.

I dag består oppsynet av kystvakta og politiet. Sistnevnte har liten tid til overs for slik tjeneste. Kystvakta er sporadisk til stede, men den vet man hvor befinner seg til enhver tid ved å se på maritim trafikkapp på mobiltelefonen. Oppsynet burde etter min mening suppleres med skjærgårdstjenesten som har egnet båt, og kjører daglig i aktuelle områder.

For å ta et eksempel på hvordan regelverksforandringer kan gjøre oppsynet vanskelig, vil jeg nevne reglene for hummerfisket som fremdeles er lovlig fra 1. oktober og ut november. Teina skal ha to fluktåpninger på 6 cm i diameter. Krabber fiskes med samme redskap, men i hummerfredningstiden måtte de settes på 25 meter eller dypere.

Så endrer man reglene. Nå kan krabbeteiner settes på alle dyp hele året, men fluktåpningen må være 8 cm i diameter.

Konsekvensen er at oppsynet må trekke alle utsatte teiner for å se om fluktåpningen er stor nok. Kontrollen var jo mye enklere når en før bare kunne sjekke dybden på ekkoloddet.

Vi får håpe at folk slipper ut hummeren som går i krabbeteinene utenom fredningstiden.

Til slutt en liten glede i fiskerlivet. Sjøørreten er her, og det er blitt bedre fangster. Dessuten venter vi på makrellen som neppe klarer å holde seg unna i år heller.

Skitt fiske.

Thor Salvesen

Tidligere fiskerioppsynsmann

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags