Vi var heldige å få være med Inger Bekkevik på hennes juletur til Pasvalys i Litauen. Det var hennes 80. reise mellom Kragerø og Pasvalys, så godt som alle turer med hjelpesendinger. Første turen var i 1995.

Vi fikk en tur vi ikke vil glemme. Vi er mer enn imponert. Med denne rapporten vil vi gi et lite inntrykk av det vi opplevde. Vi skriver dette for å fortelle om hvordan Ingers utrettelige innsats tar seg ut fra mottakersiden. Vi tror dette også er viktig for Ingers støttepersoner og hjelpere i Kragerø.

«Litauenhjelpen Kragerø» er som organisasjon meget beskjeden. Men den har både styre, organisasjonsnummer fra Brønnøysund og stempel – og regnskapsplikt. Og så har den Inger, med Bekkevika på Levang som føde- og oppvekststed, med havet som nabo. I dag pensjonert hjelpepleier med et spesielt utviklet hjertelag.

Kommunen som Inger gir sine krefter og hjertelag til er en av Litauens 60 kommuner. Hun har bidratt sterkt til å gjøre navnet kjent. Det har også vennskapsavtalen som ble inngått mellom Pasvalys og Drangedal kommuner i 1996.

 

Noen små innsjøer og en liten langsom elv beveger seg gjennom det pannekakeflate landskapet. Landbruksarealer, lite skog. klynger av hus, små landsbyer og den mektige og meget trafikkerte Baltikumveien deler kommunen i to. Veien er hovedferdselsåren mellom landene i Baltikum, en vei som har meget stor trafikk de fleste av døgnets timer.

Kommunen har en befolkning på cirka 26.000. Kommunesenteret med samme navn som kommunen, har et folketall på cirka 7000. Folketallet er synkende, noe som skyldes lave fødselstall og utflytting til landets bysentra eller arbeidsutvandring til utlandet. Kommunen har lite industri. En moderne og stor ostefabrikk, som i stor grad har eksportert til Russland, har hatt store vansker med markedstilgang i den seinere tid på grunn av den europeiske boikotten av Russland.

Litauen er medlem av EU. Dette har på mange måter gitt landet et løft. Muligheten til å søke støtte fra EUs forskjellige fond har brakt forbedringer innen infrastruktur, skoleanlegg og sosiale institusjoner. Men en er likevel langt fra vestlig standard.

Gjennomsnittsinntekten i Pasvalys er på cirka 6000 kroner i måneden, minstelønn cirka 3800. Lønningene i Pasvalys ligger omtrent 20 prosent under landsgjennomsnittet. Etter at euroen ble innført opplever alle at prisene har steget, og at de ikke er i samsvar med lønnsveksten. Arbeidsledigheten er på cirka 14 prosent og 5,2 prosent av befolkningen mottar sosialhjelp.

De som henger mest etter er de som bor i de små landsbyene i landdistriktene. Det er vanskelig å få jobb, ofte bare sesongarbeid i landbruket. Her er det fattigdom. Mange av barna får ikke andre julepakker enn dem de får fra Inger.

 

Når den fullastede 12 meter lange traileren ankommer Pasvalys med Torstein Lofthaug som sjåfør og Inger som passasjer, mottas de utenfor sykehuset i kommunesenteret av flere menn som er klare til å hjelpe med omlasting.

Alle innbyggerne setter stor pris på hjelpen fra Norge. Bilen har da vært underveis i vel to døgn. En tom garasje er stilt til disposisjon, og det meste skal sorteres for de mange ulike adresser i kommunen.

Inger står med sin bok og forteller hva som skal til de forskjellige stedene. Det aller meste er merket hjemme i Hestehagen. Billedhogger Arunas Grusas og distriktsykepleier Irmina Morkevisiute er på plass. Begge er norsktalende etter mange besøk til Norge og språkstudier.

Arunas har hatt flere kunstutstillinger i Kragerø og Irmina har vært stipendiat og har jobbet i Drangedal. De har forberedt Ingers ankomst, har lagt opp reiseruta og underrettet familier og steder som Inger skal besøke. Denne gangen hadde hun bare en uke til rådighet, og det ble et meget tett program. Vi fulgte med på det aller meste.

Pasvalys kommune, som de fleste andre kommuner i landet, har et desentralisert tjenesteapparat innen flere offentlige tjenester. Pasvalys er inndelt i 11 distrikter med både politisk og administrativ ledelse. Inger samarbeider med flere lokale sosialkontor. En må ha opplevd dette for å forstå hvilken glede, begeistring og takknemlighet Ingers lastebil med gavesekker mottas med. Alle trykker hender og gir klemmer.

Det er også barnehager, grendelag og organisasjoner som Caritas og Blindeforbundet som inngår blant mottakerne. Hun har også 15–16 familier som hun viser en spesiell omsorg for. Hun går hjem til dem alle, fulgt av distriktsykepleieren som også kjenner familiene. Ingers måte å te seg på i møte med disse småkårsfamiliene er forbilledlig. Hun viser respekt og er endefram. Hjemmene bærer preg av små inntekter og fattigdom.

Store matesker innkjøpt lokalt, eller litt penger og ikke minst gaveposene til barna, gjør en stor forskjell i armoden. Og alle klemmer Inger, mange med tårer. Og byr på kaffe og småkaker. Noen steder også varme måltider. Den gode praten, med tolk, er også viktig. Hun tar seg tid. Og barna synger for Inger.

Joneskelis er ett av de større tettstedene i Pasvalys. Der har Inger siden 2004 drevet et såkalt suppekjøkken i samarbeid med den lokale katolske kirken. Et stort skilt på utsiden av bygningen bærer Ingers navn. Det er hun som betaler en månedlig forholdsvis stor sum for å holde driften i gang.

Cirka 60 barn får her et daglig varmt måltid, og det er ikke bare suppe. Vi spiste med barna, og da var det kjøttkaker tillaget på deres eget kjøkken – som Inger har utstyrt. Det er det lokale sosialkontoret som bestemmer hvilke barn som skal får mat. Gamle og syke kan også ta med seg litt mat fra stedet. Flere lokale frivillige bidrar med råvarer til matlagingen.

Kvelden før avreise inviterte kommunen til middag på kommunens flotte og moderne aldershjem, som er bygget med EU-midler. Hjemmet har cirka 50 beboere. Før middagen hadde samtlige beboere fått sin julepakke, merket med navn. Et barnekor underholdt. Lokalavisa Darbas var også til stede og det resulterte i en lengre artikkel om Ingers arbeid.

 

Det var ordfører og sosialsjef som var vertskap. Ingers arbeid er høyt verdsatt i kommunen, og hun er hedret som kommunens æresborger.

Vi har i denne artikkelen forsøkt å gi et inntrykk av hvordan den hjelpesendingen som reiste fra Kragerø og som ble omtalt før avreise i KV den 10. desember, blir fordelt i Pasvalys. Selv om Inger har hjelpere og bidragsytere, er alt likevel hennes verk. Hun er grunnleggeren, inspiratoren, har erfaringen og kunnskapen, og ikke minst kontaktene.

Det er en helårsjobb. Bare å pakke hundrevis av julegaver og påføre dem navnet til barnet er en imponerende arbeidsinnsats, helt styrt av ønsket om å gjøre noe spesielt for nettopp det barnet langt der borte.

For de barna og de familiene er Inger så godt som uerstattelig. Ikke bare på grunn av det materielle hun legger igjen. Like mye på grunn den blide, hyggelige og hjertevarme personen. Hun er et sendebud, en formidler og en ambassadør for det gode.

Ildsjelen fra Kragerø og Æresborgeren av Pasvalys.

Foto: Jørgen Havn