Da Kil var byen i Sannidal

Folkeliv: Kil var kommunesenteret da Sannidal var egen kommune. Foruten kommunale tjenester var det butikker, bakeri, hotell, meieri og mye annet.

Folkeliv: Kil var kommunesenteret da Sannidal var egen kommune. Foruten kommunale tjenester var det butikker, bakeri, hotell, meieri og mye annet.

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LØRDAGSKRONIKK: Da Sannidal ble slått sammen med Kragerø og Skåtøy til en ny storkommune, fikk det merkbare konsekvenser for «byen» i Sannidal. Kil som et handelssted døde og en stillhet senket seg over stedet. Kil er et eksempel på hvordan det kan gå med et tettsted, med en liten «by» når kommuneadministrasjonen flytter ut.

For Kils del ble det en påfallende forandring da «den nye tiden» kom til Sannidal. Kil gikk fra å være et levende lokalsamfunn med butikker og kommunale tjenester, til å bli en utkant i en ny kommune. Noen måneder etter kommunesammenslåingen dro en journalist fra Kragerø Blad til Kil for å se om tettstedet hadde forandret seg.

Det første avisa slo fast, er at det hadde blitt mindre handel etter at de kommunale kontorer ble nedlagt. «Det har blitt stille her» sier den pensjonerte læreren Halvor Gjerde til journalisten. Neste år tror han det vil bli enda stillere, for da flyttet også skolen ut av sentrum, til et nytt og moderne bygg ved Thorsdalstjenna.

Sommeren 1961 lager også Vestmar en reportasje fra Kil, «Stemninger og inntrykk fra en sommerkveld». Journalisten forteller om det som hadde blitt borte. Lensmann, herredskasserer, trygdekasse. Journalisten beskriver Kil fra å være et velstelt bygdesamfunn til et underbruk av en storkommune. «Kil, jeg blør med deg og du har min største medkjensle».

hva Kil kunne by på den gang, skriver Vestmar: «Litt hotelldrift, litt bakeri og litt kjøpmannskap. Til og med rutebiltrafikken er ikke som før». Journalisten er ikke bare negativ, men lar seg begeistre av naturen og det som finnes av idyller i Kil - og dem er det mange av.

I 1962 drar Kragerø Blad på nytt til Kil for å fortelle hvordan det går videre med tettstedet. De treffer på småbruker og drosjesjåfør Ole Thorsdal, som syntes det har blitt stusslig i Kil, spesielt etter at skolen hadde flyttet ut av sentrum. Han savnet ungeskrål utenfor dørene.

Hvis det var stille og rolig i Kil på 1960-tallet, er det enda stillere i dag. Ingen butikker, nærmeste sted å handle er i kjøpesenteret på Tangen. En tanke som slår en, hva vil skje med Kragerø dersom byen skulle bli en utkant i en ny storkommune?

Lokalavisene er viktige for kunne å dokumentere viktige sider av historien. Lese om det som skjedde når det skjedde. La oss kaste et nytt lite tilbakeblikk på Kil.

I 1955 skriver Kragerø Blad i en reportasje: «Kil er, var og blir «byen» i Sannidal». Journalisten hadde kommet til Kil med bussen.

«Når man stiger ut av bussen til Lars Thorsdal midt i Kil kunne man godt føle seg hensatt til en liten sørlandsby, om det ikke hadde vært for skilt som tydelig tilkjennegir at her finner man Kils bakeri, meieri, landhandel og kafé ...»

Jimmy Åsen

Journalist

Artikkeltags