- Her på Myra har jeg tilbrakt mange timer

På gamle tomter: Den gamle løkka på Vestheia eksisterer fortsatt. Her på Myra ble det spilt mye håndball på 1960-tallet. Foto: Nico Jørgensen

På gamle tomter: Den gamle løkka på Vestheia eksisterer fortsatt. Her på Myra ble det spilt mye håndball på 1960-tallet. Foto: Nico Jørgensen

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Hver bydel i Kragerø hadde tidligere sin egen løkke, et sted barn og unge kom sammen etter skoletid og i ferier. Steder man lekte, sparket og kastet ball. Løkka var på mange måter et ungdommens fristed hvor egne lover og regler gjaldt.

Smedsbukta og Thomesheia hadde Langjordet. På Maistanga brukte man den tidligere tennisbanen som i dag er parkeringsplass. I en kort periode holdt de også til i Studsdalen i enden av hoppbakken. I samme område var en annen liten fotballplass for dem som bodde i Bekkedalen. Kilen hadde sin bane ved stoppestedet nær Frydensborgtjenna.

Et spesielt sted var Fantesletta, en liten åpen plass som lå der krysset Rørvikveien – Store Ringvei er i dag. Øya hadde en løkke bak Legaten opp mot Urene. Ungene i Hovedbyen hadde en liten plass nederst i Fermannsbakken. Det er sikkert enda flere plasser. Den løkka i Kragerø jeg husker best er Myra på Vestheia.

Da Vestheia ble bygget ut etter krigen, ble området nærmest som en drabantby og et sted mange barn vokste opp. Det tok ikke lang tid før de unge i området fant ut at de måtte ha en løkke. Fra Kalstadveien opp mot Vestheia gikk en gammel tømmervei (som nå er stengt). Her var en liten åpen plass hvor tømmeret ble lagret for riktig mange år siden. Her rant også en liten bekk og stedet het kort og godt bare Myra.

Opp gjennom årene ble denne Myra sakte, men sikkert, en større og større tumleplass for områdets unge. For å få utvidet banen ble det gravd, hakket og hogd trær. Løkka vokste og ble større. En sommer fikk vi hjelp av en traktor med grabb som hjalp til med å få flyttet de største steinene.

Siden jeg flyttet til Søndre Kalstad på slutten av 1950-tallet ble Myra også min løkke. Det var kort vei fra Kalstad til Myra. Hver eneste ettermiddag og kveld var det et yrende liv her. Vi satte opp noen små hytter hvor man kunne gjemme seg vekk. Hit kom det også jenter og da kan man tenke resten selv.

På 1960-tallet gikk Myra fra å være en fotballøkke til å bli et sted man spilte håndball. Jeg husker den første håndballen vi fikk tak i. Den var litt oval og det var en utfordring å stusse ballen, for da spratt den alle veier.

En sommer ble det arrangert en bydelskamp i håndball mellom Vestheia og Maistanga. Aksel Ellefsen var dommer, heldigvis. Hadde ikke denne myndige mannen vært til stede, kunne det fort blitt en blodig affære, for det ble en kamp med harde tak. Vestheia vant med ett mål. Noen returkamp på Maistanga ble det heldigvis aldri.

Nylig besøkte jeg Myra. Den gamle løkka eksisterer fortsatt. Det vakte gode minner å gå rundt på plassen. Hvordan står det til med de andre gamle løkkene rundt om i byen og distriktet og hvor er brukerne blitt av?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags