Ikke rart vi blir gode på ski

Skrekkblanda fryd: Irske Keith Duffy prøver å mestre alpinski i Nosal utenfor Zakopane i 2006. Kameraten Paul Smith (t.h.) har foreløpig mer kontroll. For nordmenn flest er det å ha ski på beina en del av oppveksten.Foto: Morten Hopperstad

Skrekkblanda fryd: Irske Keith Duffy prøver å mestre alpinski i Nosal utenfor Zakopane i 2006. Kameraten Paul Smith (t.h.) har foreløpig mer kontroll. For nordmenn flest er det å ha ski på beina en del av oppveksten.Foto: Morten Hopperstad

DEL

KRONIKK: Ungene har hatt en sang på evig repetisjon i det siste. Sangen er laget av Elgene, også kjent som De dresserte elgene (DDE), heter «Skiræpp» og er for så vidt ikke ny. Men den er ny for meg, og har boret seg inn i hjernen de siste ukene. Spesielt refrenget som avsluttes med: «Alle bli med oss og si. Typisk norsk å være god på ski».

De to siste setningene i refrenget har fått meg til å tenke på det velbrukte uttrykket «Nordmenn er født med ski på beina». I veldig mange tilfeller medfører uttrykket riktighet. For nordmenn flest er ivrige på å komme seg ut på ski når anledningen byr seg, og ofte prøver ungene seg på både langrennsski og i slalåmbakken fra veldig tidlig alder.

Selv har vi vært mye i slalåmbakken til nå i vinter, og det vrimler av småtasser som freser ned bakkene med den største selvfølgelighet, mens voksne dansker har mer enn nok med å plogsvinge seg ned barnebakken.

Det er, som Elgene synger, rett og slett mange nordmenn som er flinke på ski, og det er ikke tilfeldig.

Mange av dem som går på ski liker også å konkurrere, og i norgescupen for langrenn for juniorer vrimler det av skiløpere som satser hardt på idretten sin. I

«Er det beste gode, er ikke de nest beste veldig dårlige heller»

Den eldste juniorklassen (19-20 år) er det ikke uvanlig med opp mot 250 gutter på startstreken, og 120 deltakere i den samme klassen på jentesiden. Seniorklassen for herrer har rundt 150–200 deltakere i, mens rundt 100 deltar i kvinneklassen.

Dette gjør jo selvsagt sitt med nivået i nasjonalsporten langrenn. Med så mange om beinet, og så mange som trener mye, er de beste nødt til å bli gode. Veldig gode. Og er de beste gode, så er ikke de nest beste veldig dårlige heller.

Det gjør at såkalte «ukjente» skiløpere kan gå helt til topps i store mesterskap. Simen Hegstad Krüger vant for eksempel sitt første individuelle verdenscuprenn i italienske Toblach før jul. I OL i Pyeongchang nylig rasket han med seg ett individuelt gull og ett sølv, samt gull på stafetten.

At vi har naturgitte forutsetninger i form av fjell og snø hjelper jo også på skiferdighetene og skiinteresse for den jevne nordmann, og gjør at de fleste har vært i befatning med enten langrennsski eller slalåmski en eller annen gang i løpet av oppveksten. Da er det verre med folk fra snøfattige nasjoner, som irene vi møtte på reportasjetur i Polen for 12 år siden. De prøvde seg i bakken for aller første gang i godt voksen alder. Da er veien å gå atskillig brattere.

Trond Nøstvold Tou

Nettredaktør

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags