- Hvorfor i alle dager kan ikke butikkene ha ølsalget åpent helt til de stenger for kvelden?

Innkjøp: Å handle øl på butikken er en smal sak – så lenge du husker åpningstidene for ølsalget.Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad/NTB scanpix

Innkjøp: Å handle øl på butikken er en smal sak – så lenge du husker åpningstidene for ølsalget.Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad/NTB scanpix

DEL

Onsdag i påskeuka var vi på vei til hytta til foreldrene mine på Hidra utenfor Flekkefjord. I Flekkefjord stoppet vi innom matbutikken for å handle mat, og plukket samtidig med oss en sekspakning med øl. Vel framme i kassa fikk vi beskjed om at det var for seint.

– Dagen før helligdag, sa dama i kassa.

Og det stemte jo. Klokka var over 18.00, og vi måtte gi fra oss ølboksene i kassa. Mens vi pakket sammen matvarene, måtte flere andre i køen sette fra seg ølet de ønsket å kjøpe.

Dette er jo helt riktig, dagen før helligdag stenger ølsalget klokka 18 istedenfor 20. Ifølge lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven), så kan salg av alkoholholdig drikk skje fra 08.00-18.00 på hverdager og fra 08.00-15.00 på dager før søndager og helligdager. Kommunene kan imidlertid regulere salgstidene til 20.00 på hverdager og 18.00 på dager før søndager og helligdager, og dette er også standard i de fleste av landets kommuner.

Men hvorfor i himmelens navn er det slik? Hvorfor i alle dager kan ikke butikkene ha ølsalget åpent helt til de stenger for kvelden? Hadde ikke det gjort det lettere for både forbrukere og butikkansatte? Det ville spart de handlende for en god del planlegging og frustrasjon, og de butikkansatte for en masse arbeid. Slik det er i dag må alkoholholdige varer dekkes til etter ølsalget har stengt for kvelden, og de må også passe på at de ikke selger øl eller rusbrus ved en feiltakelse etter stenging.

For å finne svaret på noen av disse spørsmålene, så ligger antakelig noe i selve formålet for alkoholloven, som lyder slik: «Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer».

Tidene for salg av alkohol skal altså være med på å begrense samfunnsmessige og individuelle skader av alkoholbruk. Den preventive effekten er så klart viktig, for ikke alle klarer å holde kontrollen på sitt eget forbruk av alkohol, og ender som misbrukere.

Hvis vi kikker til nabolandet vårt Danmark, hvor det er hakket lettere tilgang til alkoholholdige drikker, så ser vi at konsumet er høyere hos dem.

Ifølge undersøkelsen «Rusmidler i Norge 2016» drakk den jevne danske i 2013 mer enn «en lille en». Hver danske innbygger over 15 år konsumerte rundt ni liter ren alkohol i løpet av det året. Svenskene fikk i seg rundt sju liter, mens her hjemme på berget drakk vi like over seks liter. Tsjekkia toppet lista for Europa det året med over 12 liter ren alkohol per person, mens Sverige og Norge var på 19.- og 20.-plass.

I et folkehelseperspektiv har jo dette en effekt – da får vi leve med å planlegge ølkjøpene litt bedre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags