Vil ikke barna i dag tåle å synge og høre at «Vesle Hoa var en liten hottentott»?

Lenin-museet i Moskva: «Lenin taler på den andre sovjetkongressen i 1917», malt av Vladimir Serov. Foto: Jimmy Åsen

Lenin-museet i Moskva: «Lenin taler på den andre sovjetkongressen i 1917», malt av Vladimir Serov. Foto: Jimmy Åsen

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

At historien skrives om, korrigeres og nyanseres er som regel viktig. Spesielt når nye opplysninger og fakta kommer for en dag. Historien står aldri stille. Det som imidlertid er både betenkelig og farlig, er når makthaverne begynner å klusse med historiske hendelser.

I 1987 fikk jeg som fersk journalist i Vestmar bli med på en tur til Sovjetunionen, til Leningrad og Moskva med et lokalt reiseselskap. På denne turen tråkket jeg litt utenfor de offisielle løypene. Det brakte meg igjen opp i noen litt skumle situasjoner, som jeg ikke tenkte så mye over da det skjedde.

Med i reisefølget var en norskamerikaner fra Montana, Jon Wiggen, og en japansk jente som het Keyko. Familienavnet hennes husker jeg ikke. Vi tre var mye sammen under hele turen. I Moskva ordnet Keyko at vi, den nevnte trioen, fikk komme inn på Lenin-museet utenom åpningstiden. Da fikk vi en eksklusiv omvisning av selveste museumsdirektøren.

Sentralt i museet var en rekke gigantisk malerier. Vår omviser kunne fortelle detaljer knyttet til selve motivene. Sentralt i alle maleriene var Lenin og personer han omgikk med på den tiden. Direktøren som viste oss rundt var meget liberal og tilhenger av glasnost.

Han kunne fortelle om personer som opprinnelig var en del av motivene i ettertid var fjernet. Malt over. Stalin sørget for at enkelte personer som hadde falt i unåde ikke lenger «eksisterte». Leo Trotskij var en av flere. Nye personer var malt inn i motivet etter ordre fra diktatoren, blant annet han selv. Etter Stalins død ble han selv fjernet fra noen malerier. Personer som var tatt bort, ble rehabilitert og malt tilbake i bildet. Sånn hadde makthaverne holdt på.

Direktøren for museet var enig i at dette var historieforfalsking. Men også det som var gjort forteller en historie. Om hvordan de som hadde makten herjet. Vi var skjønt enige om at sånt skjedde ikke i Vesten ...

Med opplevelsene i Moskva for 30 år siden i minne har jeg tenkt på om liknede saker som skjer i dag. Som å forandre tekstene i sanger og bøker. At man med dagens briller mener at tekster som er skrevet for flere tiår siden skal forandres og rettes på for å tilpasse enkelte ord etter dagens virkelighet. Blir ikke dette å sensurere litteraturen, åndsverket?

Er dette å klusse med historien? Se bort fra tiden bøkene og sangene var skrevet? I Mark Twains klassiske fortellinger om Huckleberry Finn er ord og setninger fjernet og skrevet om for ikke å støte enkelte personer og grupper.

I bøkene om Pippi Langstrømpe er negerkonge erstattet med sydhavskonge. «Visen om lille Hoa» er fjernet fra Thorbjørn Egner visebok. Vil ikke barna i dag tåle å synge og høre at «Vesle Hoa var en liten hottentott»?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags