– Det var først når den brutale virkelighet hadde rammet middelskolen at det virkelig tok fyr

Middelskolen: Denne bygningen fra 1873 ble revet sommeren 1978 på grunn av svømmehallen. Av den grunn ble foreningen «Kragerø bys venner» stiftet.

Middelskolen: Denne bygningen fra 1873 ble revet sommeren 1978 på grunn av svømmehallen. Av den grunn ble foreningen «Kragerø bys venner» stiftet.

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Sommeren for 40 år siden skjedde noe som fikk ellers så rolige og sindige kragerøfolk til å rope ut i protest. Grunnen var et nybygg, svømmehallen. Samtidig ble den gamle middelskolen ble revet. En harm Knut Moe, en avholdt og pensjonert skolelærer, uttalte seg i Vestmar og betegnet rivingen som «vandalisme».

For det var først etter at rivingen av middelskolen startet at den jevne kragerømann stoppet opp og spurte, hva er det som skjer? I løpet av de siste 15 årene hadde den ene historiske bygningen i sentrum etter den andre blitt revet i framskrittets navn. Et ulmende misnøye vokste fram, men det var først når den brutale virkelighet hadde rammet middelskolen at det virkelig tok fyr.

Da middelskolen var borte blåste det opp til en liten storm av protester. Formannskapet og skolestyret hadde framskyndet rivingen av skolen med et knapt flertall. Med stemmene seks mot fire ble middelskolens skjebne beseglet. Dette skjedde i mai måned 1978.

Avisa Vestmar og redaktør Johan Paus Knudsen skrev på lederplass at den nye svømmehallen var «Et uskjønt byggverk», og fortsatte: «Folk spør seg om det virkelig var nødvendig å lage et byggverk så i de grader stygg og skjemmende. Hvordan kunne bygningssjef og bygningsråd godta dette»?

Vestmar kontaktet en rekke personer som hadde engasjert seg og avisa kom med følgende konklusjon: «Kragerøfolk vil verne byen. Kragerø Bys venner må dannes straks». Det ble tatt initiativ med påtrykk av Vestmar for å få dannet en forening for Kragerø by. Underskriftslister ble trykket opp og lagt ut i Kragerø Bok- og Papirhandel og i Vestmars ekspedisjon. Det strømmet på med synspunkter og leserbrev. Selv prosten i Sannidal, Torkell Tande, tok til orde og støttet forslaget med å få stiftet en slik forening.

Engasjementet vokste. Utflytta kragerøfolk skrev til Vestmar og uttrykte sin støtte. Etter kort tid hadde 300 skrevet under på oppropet, om at de støttet en forening for Kragerø by. Lista og alle navnene ble til og med trykket i Vestmar, og den aller første som hadde skrevet seg på var Olaf Tangen. Andre kjente navn var Per Hansson, Eldar Aslaksen, Erik Krafft og Lillen Dahll Vogt, for å nevne noen.

Torsdag 3. august ble stiftelsesmøtet holdt i Legatsalen. «Alle stoler var opptatt, folk satt på bordene og i vinduskarmene. Det var en stund på tale og flytte hele møtet ut på Torvet», skrev Vestmar. Da møtet startet var over 100 personer inne i Legatsalen.

På dette møtet ble Kragerø bys venner stiftet. I flere år var «byvennene» en forening som administrasjonen og politikerne lyttet til. I dag er foreningen borte. Men utviklingen har ikke stått stille. Et ønske allerede den gang var at Kragerø burde hatt en byantikvar.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags