- I en boligbyggelagsleilighet ble høyt gasjerte liverpoolspillere plassert i den store, hvite Ikea-sofaen

Fotballbesøk: Phil Neal (bak t.v.), Ray Clemence, KIF-trener Knut Nilsen og en ung utgave av undertegnede. Sammy Lee (foran t.v.), Steinar Johnsen og Hanne Nilsen.

Fotballbesøk: Phil Neal (bak t.v.), Ray Clemence, KIF-trener Knut Nilsen og en ung utgave av undertegnede. Sammy Lee (foran t.v.), Steinar Johnsen og Hanne Nilsen.

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Det var en gang. Det er slik alle eventyr begynner. På 80-tallet, nærmere bestemt i 1983, startet et lite fotballeventyr i Kragerø.

Klubbens «flaggskip» A-laget lå med brukket rygget i sjette divisjon. Vi – jeg skriver vi – for den gang var jeg aktiv selv. Ikke noen toppspiller, men midt på treet og hang med. Bunnen den gang ble nådd da vi tapte 3–7 borte for Sauland.

Men det ble tatt rev i seilene og det ble jaktet ny trener. I 1983 kom Knut Nilsen fra Pors til de gulsvarte. Han satte krav og det ble mer sving på sakene. Nilsen skulle være spillende trener. Vintertreningen foregikk på Stadion – på rødstubben – som ofte var dekket med 30–40 centimeter snø. Vi ble sterke i beina da.

Første sesong rykket vi opp i femte divisjon, takket være Kjosens overraskende seier over Gulset i siste kamp. I 1984-sesongen begynte det virkelig å svinge. Entusiasmen, troppen og oppmøtet vokste fra dag til dag og optimismen var skyhøy. Vi gikk gjennom femte divisjon og var klare for opprykk til fjerde.

Men det var sommeren 1983 som mange kommer til å huske. Mannebladet «Vi Menn» arrangerte fotballskoler rundt omkring på Østlandet og hadde tre engelskmenn som instruktører: Liverpoolspillerne Ray Clemence, Phil Neal og Sammy Lee. I samarbeid med en herværende fylkesavis ble de tre «lokket» til Kragerø. Det var elleville tilstander. Odd ble invitert, mens engelskmennene skulle forsterke kragerølaget. De tre ankom fredag ettermiddag, men ville ikke til Stadion for å ta imot hyllest. De tre ønsket afternoon tea først, og det fikk de. Hjemme hos meg.

I en boligbyggelagsleilighet ble høyt gasjerte liverpoolspillere plassert i den store, hvite Ikea-sofaen. Hadde ikke vannkoker den gang og det ble satt en stor gryte på komfyren. Det varte og rakk før vannet kokte opp, men imellom tiden gikk praten om løst og fast. «Gutta» fikk sin etterlengtede cup of tea.

Kragerø vant for øvrig kampen 1-0, etter scoring av Ole Johnny Herregården.

Året etter slo fotballgruppa virkelig på stortromma. Firkantturnering med Lillestrøm, Odd, Halmstad og hjemmelaget. Halmstad kom inn i siste liten og KIF chartret fly for å hente sørsvenskene. Da spillerne kom til Kragerø lurte de på hva slags biler kragerøspillerne hadde ettersom de kunne hente svenskene med fly. De trodde nok Kragerø var en rik klubb.

Den sommeren møtte Kragerø Lillestrøm i åpningskampen. Lillestrøm vant naturligvis, men bare 3–1. LSK-trener Tom Lund var forbannet.

Siste gang KIF arrangerte sommerkamp var i 1986 og motstander var eliteserielaget Moss, med blant annet Einar Jan Aas på laget. Han ble senere proff i Nottingham Forest. Nok en gang var Kragerø forsterket med de samme tre engelskmennene, men Moss vant likevel hele 9-0.

Tre eventyrlige kamper med Kragerø-fotballen. Det var moro, men det kostet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags