- Inter-spilleren sto fram som tyskernes ubestridte kaptein, og var monumental i Italia-VM

Klistremerker: Panini-permen med klistremerker fra 1990 mangler noen av tyskerne, men heldigvis fikk jeg tak i min store helt, Lothar Matthäus (oppe til høyre).

Klistremerker: Panini-permen med klistremerker fra 1990 mangler noen av tyskerne, men heldigvis fikk jeg tak i min store helt, Lothar Matthäus (oppe til høyre).

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Så er endelig fotball-VM godt i gang. Allerede tidlig i gruppespillet har vi fått noen ordentlig gode kamper, og forhåpentligvis blir det en jevn stigning utover i turneringen. For meg personlig er VM en måned med høydepunkter, og jeg har fulgt mesterskapene siden jeg var bitte liten.

Mine første minner fra fotball-VM er fra 1986, men de er av det vage slaget. Jeg husker bare Maradona, Danmarks 6-1-seier mot Uruguay og danskenes fryktelige 1-5-tap mot Spania i åttedelsfinalen. I den kampen scoret Emilio «Gribben» Butragueño fire mål, og sendte Danmark hodestups ut av mesterskapet.

Spoler vi fire år fram, til Italia-VM i 1990, så er det langt mer som sitter igjen i hjernebarken. Våren før fylte jeg 11 år, og sammen med en jevngammel kamerat var vi på ferie på Moysand camping i Grimstad. Her gikk det stort sett i fotball hele dagene, og Vest-Tyskland, som de het den gangen, var favorittlaget.

Tyskerne hadde et solid lag, med Bodo Illgner i mål, Jürgen Kohler og Andreas Brehme i forsvaret og Thomas Hässler og Pierre Littbarski på midten. På topp kunne landslagssjef Franz Beckenbauer velge mellom Rudi Völler, Jürgen Klinsmann og Karl-Heinz Riedle. På midtbanen spilte også min store favoritt Lothar Matthäus. Inter-spilleren sto fram som tyskernes ubestridte kaptein, og var monumental i Italia-VM.

I åpningskampen mot Jugoslavia banket Matthäus inn to mål. Først et skrudd skudd med venstrefoten fra 20 meter til 1-0-ledelse, før han økte ledelsen til 3–1 i 2. omgang. Midtbanespilleren mottok en ball på egen halvdel, avanserte forbi et par jugoslaviske spillere og banket ballen i mål fra nærmere 25 meter. Det ble en ny storseier mot De forente arabiske emirater (5–1) i neste kamp, før Colombia og Vest-Tyskland spilte 1–1 i den siste kampen i gruppespillet.

På Stranda på Moysanden var jeg bestandig Matthäus, mens kameraten min Jon Arne scoret på bestilling som sin helt Jürgen Klinsmann. I VM leverte også både Matthäus og Klinsmann varene. I åttedelsfinalen sto Nederland på motsatt banehalvdel, et lag som vant VM-kvalifiseringsgruppa foran Vest-Tyskland. Andreas Brehme og Jürgen Klinsmann scoret i 2-1-seieren. I kvartfinalen ble Matthäus tungen på vekstskålen mot Tsjekkoslovakia med et straffemål, mens semifinalen mot England gikk til straffesparkkonkurranse etter et mål hver av Brehme og Gary Lineker. Tyskland vinner som kjent alltid på straffer, så dermed var de finaleklare.

I finalen ble det seier for tyskerne, på et straffespark av Andreas Brehme. Både i finalen og mesterskapet som sådan har i ettertid blitt karakterisert som kjedelig, på grunn av lavt målsnitt. Mulig det, men Italia '90 sitter spikret i mitt minne. Ikke bare på grunn av Matthäus og Vest-Tyskland, men også italienernes store helt Salvatore «Totò» Schillaci, som ble toppscorer med seks mål. Løvene fra Kamerun sjarmerte alle, ikke minst med veteranspissen Roger Milla, som fikk sitt gjennombrudd i en alder av 38 år. Kamerun ble det første afrikanske laget som nådde kvartfinalen i VM, hvor det ble tap mot England. Best av alt med Italia-VM: VM-sangen «Un'estate italiana», bedre kjent som «Notti magiche».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags