– Historiene og volumet på radene bak oss steg i takt med alkoholkonsumet, helt til de (fortjent) ble nekta mer drikke av flypersonalet

Lav pris: Selv om komforten var så som så med Ryan Air til Malaga, var i alle fall billettene billige.Illustrasjonsfoto

Lav pris: Selv om komforten var så som så med Ryan Air til Malaga, var i alle fall billettene billige.Illustrasjonsfoto

DEL

MeningerForrige torsdag reiste vi på tur. Fruen og jeg, sammen med to andre par, til Malaga. Disse tre familiene har til sammen ti unger, så selve reisen skulle i utgangspunktet foregå i langt mer fredelige former enn hvis hele hurven hadde vært med.

Det startet også bra, for vi hadde valgt å bestille turen fra Torp. En drøy time i bilen, så var vi framme, klare for å bytte ut kulde og høstmørke med varmere omgivelser i Sør-Spania. Alle skled greit gjennom sikkerhetskontrollen, og på en så liten flyplass som Torp så er det ikke noen køer å snakke om noen steder.

Å ha en flyplass så nært, hvor vi kan komme oss ut til store deler av verden, er ekstremt behagelig. Det frister lite med en lang kjøretur til Gardermoen, før vi skal ut på en like lang flytur. Derfor forsøker vi alltid å finne noe fra Torp når vi skal ut på reise.

Vel om bord på flyet fikk vi installert oss så behagelig som det er mulig på et Ryan Air-fly. Det skal det irske flyselskapet ha, her er det virkelig spart på alt. Setene er ikke mulig å legge bakover, samme hvor mye godvilje og krefter man legger til. Selve setene er også så små og nærme raden foran, at beinplassen blir i korteste laget for undertegnede, som ikke rager mer enn 172 centimeter over bakken. Ikke har jeg spesielt lange bein heller, så jeg kan bare tenke på hvordan det må være for folk som er 15–20 centimeter høyere enn meg.

Etter hvert som flyturen skred fram, så kunne vi ikke unngå å bli oppmerksomme på en gjeng som satt på setene rett bak oss. En underlig blanding av mennesker med et mål for øye: Drikke mest mulig på flyet ned til Spania. For det er ofte nordmenn ikke ser sine begrensninger på slike flyturer, og bare tyller i seg drikke til de blir ekstremt «sjarmerende». Og ditto irriterende for medpassasjerene.

Så også denne gang. Historiene og volumet på radene bak oss steg i takt med alkoholkonsumet, helt til de (fortjent) ble nekta mer drikke av flypersonalet. Nå kjenner jeg mange hyggelige folk fra Østfold, men jeg vil vel ikke si at jeg ble sjokkert da det kom for en dag hvor gjengen bak oss var fra. De levde i høyeste grad opp til stereotypien om at folk fra Østfold er en smule harry.

Den siste timen av flyturen ble en kamp mot å stenge ute lydene fra østfoldingene, med musikk på øret og ved å fordype seg i en bok. Det fungerte sånn delvis, for gjengen gjorde sitt beste for å overdøve de fleste på flyet. Da vi til slutt landet og var på vei ut på flyplassen i Malaga, spurte østfoldingene om de hadde vært plagsomme på turen. Vi jattet bare med og forklarte at dette hadde gått bra, mens vi egentlig hadde mest lyst til å gi de et spark bak.

På veien hjem var den samme gjengen de første vi støtte på da vi kom til flyplassen. Denne gang var de rolige, og hadde nok festa fra seg. Eller kanskje, som oss, funnet roen i en ren og pen by med behagelige temperaturer og god mat, drikke og shopping.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags