Byen trenger et verneombud

Simpelt: Den såkalte «Chic-gården» er solgt og blitt sommerbutikk. Se på skiltene. Se på endeveggen som delvis er kledd med bølgeblikk. En sak for et verneombud?

Simpelt: Den såkalte «Chic-gården» er solgt og blitt sommerbutikk. Se på skiltene. Se på endeveggen som delvis er kledd med bølgeblikk. En sak for et verneombud?

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Alle kragerøfolk har et eierforhold til sin by. Det er både på godt og vondt. Men så er spørsmålet, tar vi godt nok vare på den? Skuler vi litt bakover i tid og tenker på alt byen har mistet av hus, gårder og bygninger, må svaret være nei. Men faktisk kunne det vært mye verre.

For 40–50 år siden mistet Kragerø en rekke bygninger. Det smerter når man tenker over det som skjedde. Istedenfor å ta vare på gamle historiske bygg, ble de revet. Dette var i en tid da man ville forandre denne lille kystbyen til å bli «ny og moderne». Det er bare så at Kragerø aldri kan bli ny og moderne. Da forsvinner Kragerø og tilbake blir bare navnet.

På 1970-tallet, og spesielt etter rivingen av den gamle ærverdige middelskolen, var det flere som tok til orde for at Kragerø måtte få en byantikvar. At våre hus og bygninger i sentrum og de gamle byområder skulle få et, la oss kalle det, verneombud. Kragerø trengte rett og slett en bevaringsplan før det var for sent.

Etter at store deler av Andølingen var sanert og det dukket opp planer om å rive de gamle husene på Jøransberg og erstatte dem med rekkehus, kom en redningsplan for området. I dag er det som er igjen av Andølingen og hele Jøransberg blitt et bevaringsverdig område. Her skal man ta vare på det som er og alt av nybygg og forandringer skal tilpasses husene og miljøet rundt.

Husker en gang jeg gikk en tur rundt i byen med Siri Myrvold, som var byantikvar i Bergen. Siden hennes slekt er fra Kragerø var hun sterkt knyttet til denne byen. Hun var invitert for å holdt foredrag om byutvikling. På rundturen stoppet vi opp på Jernbanetorget. Da pekte hun på husene som kler hele Jøransberg og sier: «En dag kan dette området komme på Unescos verdensarvliste».

Det har også skjedd flere positive ting i Kragerø de senere årene. Jernbanetorget og Jens Lauersøns plass er to gode eksempler. Andre og negative eksempler er nybyggene på Skrubben, i Kirkebukta og Bryggasenteret, som har vokst seg altfor stor og har blitt stengsler mot sjøen.

Kragerø står overfor mange nye og store utbygginger på Stilnestangen, Kirkebukta, Smedsbukta, Skrubben og Kirketomta. Sistnevnte er det såkalte «bolystprosjektet», som jeg håper vil råtne bort i den skuffen planene ligger oppbevart.

Nå som byen står foran store utbygginger trenger den et verneombud. En byvernminister. For det er ikke bare i det store en slik trengs. Det foregår en del rare ting rundt om i sentrum som ikke er Kragerø verdig.

Helt på tampen av denne lille kronikken har jeg lyst til å sitere Sverre Krogsrud. Han som skrev Kragerøvisa. I kjærlighet til stedet han vokste opp, beskrev han byen så treffende: «I Kragerø står husene ute om natta»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags