Kragerølekene 1950–1986

Kragerølekene 1983: «Dutta» Beldo har fintet seg gjennom forsvarsmuren og skyter. Kampen ble spilt på den ene av de to asfaltbanene på Stadion. Foto: Jimmy Åsen

Kragerølekene 1983: «Dutta» Beldo har fintet seg gjennom forsvarsmuren og skyter. Kampen ble spilt på den ene av de to asfaltbanene på Stadion. Foto: Jimmy Åsen

Artikkelen er over 2 år gammel

I Kragerø tidligere var det to store arrangementer om sommeren. I månedsskiftet juni – juli var det Kragerølekene i håndball. 14 dager senere, Kragerødagene. To store sommerfester som var kjent over det ganske land og som samlet tusenvis av tilreisende.

DEL

Som ung gutt var Kragerølekene årets store begivenhet. Jeg gledet meg i mange uker før lekene tok til. Da hadde Kragerø Blad tilholdssted i den nåværende Chic-gården. I et av vinduene var de to store vandrepokalene stilt ut, sammen med fotografier og andre ting knyttet til turneringen.

Den første tiden startet arrangementet ved 16-tiden lørdag med innledende kamper. Senere på lørdagskvelden var det bryggedans og fest i byen, og for en fest det ble. Søndag etter kirketid startet kampene opp igjen og ut på ettermiddagen var alt over. Vinnerne i dame- og herreklassen ble kåret og lagene fikk sine pokaler. Det jeg gikk og tenkte på utover søndagskvelden, var at nå er det et helt år til neste gang.

Håndballgruppa i KIF ble stiftet høsten 1946. Årsaken til at Kragerølekene så dagens lys, var økonomi. Den unge håndballgruppa trengte penger, og da kom ideen om å lage en håndballturnering på Kragerø Stadion. Hva skulle de kalle turneringen? Forslaget var rett og slett genialt. Kragerølekene ble et begrep.

På vårparten 1950 ble invitasjoner om håndballturneringen sendt til klubber i Telemark og Vestfold. Responsen overgikk både drømmer og forhåpninger. 25 dame- og herrelag takket ja, og nærmere 300 spillere deltok. Alle lagene ble samlet på Jernbanetorget. Ledet av Kragerø musikkorps marsjerte spillerne til Stadion. Langs ruta sto hundrevis av tilskuere. «Det var reneste 17. stemning i byen», skrev Vestmar.

Formannen i hovedforeningen, Roy Tellefsen, sto foran det lille klubbhuset og ønsket alle velkommen til «De første Kragerølekene». Kragerøs damelag fikk æren av å spille første kamp, mot Herøya. Etter full tid var resultatet 1–1. Loddtrekning avgjorde hvilket lag som skulle gå videre i turneringen. Da vant Kragerø. Herrelaget spilte også uavgjort 1–1 mot Odd fra Skien. Denne loddtrekningen vant Odd. Skien Ballklubb (damer) og Rjukan (herrer) var de to første vinnerne.

Det skulle ta 27 år før Kragerø gikk til topps i denne turneringen. Det skjedde i 1977. På 1960- og 70-tallet ble Kragerølekene regnet som den viktigste håndballturneringen i landet. Men alt har en ende, som det heter. Kragerølekene slik vi husker den fra Stadion ble arrangert for aller siste gang i 1986. Så var det slutt.

At Kragerø ble en av Norges mest kjente håndballbyer, man kan i stor grad takke disse lekene for. Å se Norges beste håndballspillere i aksjon ble en stor inspirasjonskilde for de unge i Kragerø.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags