- En slik kjærlighetserklæring til byen er noe som garantert vil bli lagt merke til

Kjærlighet: I heia over den lille rare byen som vi er så glad i, står det skrevet noe de aller fleste av oss føler.Foto/fotomontasje: Nico Jørgensen/Anlaug Nordal

Kjærlighet: I heia over den lille rare byen som vi er så glad i, står det skrevet noe de aller fleste av oss føler.Foto/fotomontasje: Nico Jørgensen/Anlaug Nordal

DEL

MeningerMange har opp gjennom årene uttrykt sin kjærlighet til Kragerø, både i ord og toner. Har byen har vært truet av farlige utbyggingsplaner eller noen som ikke vil byen vel, har Kragerø-patriotene våknet og sagt ifra. Debatter har rast i lokalavisene og diskusjonene har gått varme både i byen og i hjemmene.

Noen slag har blitt vunnet – andre dessverre tapt. Nye farer, både små og store, truer. Hva om vi fra nå av viser for all verden at hjembyen vår Kragerø, som er vi så glad i, den kødder man ikke med sånn uten videre. La oss, bokstavelig talt si, det en gang for alle, så kraftig at det formelig runger utover skjærgården. Hva med å sette opp meterhøye bokstaver i heia under Steinmann-platået med en kjærlighetserklæring til byen vår. «Elsker Kragerø», eller noe i den retningen?

En slik kjærlighetserklæring til byen er noe som garantert vil bli lagt merke til, og til og med gjøre oss litt stolte. Se for deg båtturistene som ser dette.

«Når du seiler rundt Rapen en solsommerdag», skriver Sverre Krogsrud i «Kragerøvisa» og fortsetter: «Ta peiling mot skolen som kneiser mot sky». Og like bortenfor, i heia over denne lille, rare byen står skrevet det de aller fleste av oss føler: «Elsker Kragerø».

Tenk på alle som da ville stille seg opp på brygga, på Bybrua, Torvet eller andre steder og ta en «selfie» med dette utsagnet i bakgrunnen? Sånn som man gjør når en er i Paris og ser på Eiffeltårnet, Big Ben i London eller Hollywood? Slike bilder ville bli sendt verden over med teksten «Se hvor jeg er nå».

Eller hvis man står midt i en diskusjon om for eksempel byen og skumle utbyggingsplaner. Da kunne det være en befrielse å avslutte diskusjonen med å peke opp på Steinmann, på de store bokstevene og si: «Derfor»! Kanskje de som lanserer planer om høyhus og det som verre er ville tenke seg om to ganger? «Hør her. Det du sier nå, det kan ikke være fordi du ...» og så kan man peke opp på Steinmann.

Jeg Tror også mange ville tatt seg en tur til Steinmann hvis disse bokstavene kom opp. Tar man bilder av Steinmann, vil mange også ta bilder fra Steinmann, forevige utsikten og byen sett fra oven. En annen ting som burde finnes på utsiktsplatået, er en kikkert. Tenk å kunne putte på en tier og så fått skue ut over Norges vakreste skjærgård. Et annet tips: Det hadde ikke gjort noe og fått ryddet bort litt av krattet som er i ferd med å stenge for utsikten.

Jeg ønsker meg også en oppslagstavle om hvorfor stedet heter Steinmann. Tidligere kunne man stå ved Kirkehaugen og se et ansikt i fjellet. Historien er den, at da Steinmannens nese ramlet av, forsvant også ansiktet. Det skjedde under krigen, da tyskerne skjøt med kanoner fra Skriverheia. Rystelser i fjellet førte til at nesa ramlet av. Da ble også ansiktet «borte», men stedet Steinmann vil leve videre – for alltid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags