- Er dette noe for Kragerø?

Informasjon: Dette er tusenårsstedet i Sykkylven kommune. En bauta som forteller om kommunen det året vår tidsregning rundet 2000.

Informasjon: Dette er tusenårsstedet i Sykkylven kommune. En bauta som forteller om kommunen det året vår tidsregning rundet 2000.

DEL

I sommer tilbrakte jeg en uke av ferien på Sunnmøre. Nærmere bestemt i Sykkylven. En kommune som etter sigende satser sterkt på turisme, men som ikke får det helt til. Under besøket stengte restauranten i sentrum med følgende oppslag på døren: «Åpner igjen i august». I tillegg hadde butikkene kortere åpningstid. Det var jo sommer.

Å komme fra sommer-Kragerø til Sykkylven var rene kultursjokket. For å si det rett ut, det var stille og rolig – veldig stille og rolig. Det var heller ikke mye å se på, eller oppleve. Heldigvis hadde min svoger brygget rikelig med øl. Bortsett fra en hyggelig tur til Ålesund, ble testing av øl den store greia i ferien.

Ved kirken i Sykkylven fikk jeg se noe jeg ble litt misunnelig over, på Kragerøs vegne altså. For å markere overgangen til 2000 hadde kommunen reist en stor «tusenårsbauta». På denne var det hogd inn informasjon og opplysninger som var aktuelle for kommunen og innbyggerne det året.

Det var blant annet en oversikt over hvor stor kommunen var og hvor mange som bodde der. Barn, kvinner og menn. Hvor i kommunen de bodde. Hvor mange skoler og hvor skolene lå. Det samme gjaldt barnehager. En oversikt over foreninger og organisasjoner med idrettslag, kirker og kirkegårder, samt politiske partier som var representert i kommunestyret. Rett og slett en lettfattelig og interessant oversikt over ting og tang i kommunen dette året.

Det var også en historisk beretning om kommunen. Om hva som hadde skjedd fra de tidligste tider man kjente og fram til tusenårsskiftet. Et dikt om Sykkylven av Henrik Straumsheim avsluttet det hele. Om 50 år eller senere kan innbyggerne besøke bautaen og sammenlikne, hva har skjedd i kommunen siden året 2000?

Tenk om Kragerø hadde hatt en slik bauta? «Kragerøbautaen» prydet med byvåpenet og Kragerøsangen. Den kunne for eksempel blitt reist utenfor Rådhuset, der ankeret står i dag. Ankeret kunne for den saks skyld vært plassert i rundkjøringen i Kirkebukta, der seilskutene en gang lå oppankret.

Hadde vi tenkt oss om, kunne «Kragerøbautaen» kanskje blitt reist i anledning byjubileet? Eller til et jubileum som kommer? Da kunne vi gjort det samme som sunnmørskommunen og fortalt hvordan Kragerø var akkurat det året bautaen ble reist. Et sted kommende generasjoner kunne lese om hvordan Kragerø var akkurat det året.

Det sies «om 100 år er allting glemt». En slik bauta ville i alle fall få oss til å huske. Hvor mange i Kragerø vet for eksempel hvor byens tusenårssted er? Kanskje ikke så veldig mange. Tusenårsstedet i Kragerø er en brygge, som allmennheten skal kunne ferdes på, hvor de skal kunne gå fritt fra innerst i Blindtarmen til El Paso.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags