Det viktigste har vært den respekten, omsorgen og tilstedeværelsen dere som har jobbet i barnehagen alltid har vist ungene våre

Siste dag: Jentene på sine respektive siste dager i barnehagen. På bildet til venstre: Storesøster Mathea Solum Tou (t.h.) sin siste dag i barnehagen med lillesøster Ella Solum Tou. I midten Ella (t.h.) på sin siste dag i barnehagen sammen med minsten Adele Solum Tou. Til høyre: Bildet fra i går på minstens og familiens siste dag i Frydensborg gård barnehage.

Siste dag: Jentene på sine respektive siste dager i barnehagen. På bildet til venstre: Storesøster Mathea Solum Tou (t.h.) sin siste dag i barnehagen med lillesøster Ella Solum Tou. I midten Ella (t.h.) på sin siste dag i barnehagen sammen med minsten Adele Solum Tou. Til høyre: Bildet fra i går på minstens og familiens siste dag i Frydensborg gård barnehage. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

I går hadde minsten sin siste dag i Frydensborg gård barnehage. Det markerer slutten på en lang epoke, som på mange måter var årsaken til at vi flyttet til Kragerø for ti år siden. Frydensborg gård barnehage skulle utvide med en ny avdeling og et påbygg var under bygging ved siden av det gamle, røde huset i skogen. Vi var enige om å flytte da en av oss fikk jobb i Kragerø, og siden det åpnet seg en mulighet for meg i Frydensborg, så flyttet vi østover fra Stavanger sammen med eldstejenta, som da enda ikke var fylt ett år.

Etter halvannet år i barnehagen bar ferden videre til Weifa i to år, før jeg fikk jobb i KV i 2011. I alle disse ti årene, mens jeg har skiftet jobber, så har barna vært i en trygg og god tilværelse i barnehagen på Frydensborg.

Noen ganger har jeg gått til barnehagen, andre ganger har jeg syklet. Men mest av alt har jeg kjørt til parkeringsplassen ved låven, trasket opp og ned den korte, bratte bakken fra parkeringsplassen og levert en av de tre jentene til omsorgsfulle, interesserte og humørfylte ansatte.

I går var det altså for siste gang for minsten, og det føles både litt vemodig og litt rart. Selv om jeg har vært mentalt «ferdig» med barnehagen det siste året, og har gledet meg til vi skal få alle samlet på skolen fra høsten, så kjenner at det blir snodig å ikke lenger gå opp bakken for å levere ungene. Men det er en tid for alt som det heter, og nå blir det en i 1. klasse, en i 3. klasse og en i 6. klasse på Kragerø skole fra høsten av.

Her vet jeg at de vil bli tatt godt imot, på samme måte som ungene alltid er blitt tatt godt imot i Frydensborg. Selv om barnehagen har blitt større med årene, og nå har tre avdelinger etter den siste utbyggingen, så har de ansatte alltid vært flinke til å bli kjent med ungene på tvers av avdelingene. Derfor har ungene våre alltid vært trygge, uansett hvilken voksen som har vært på jobb.

Barnehagens nærhet til skogen og muligheten til å komme seg ut på tur har selvfølgelig vært viktig for oss. Men det viktigste har vært den respekten, omsorgen og tilstedeværelsen dere som har jobbet i barnehagen alltid har vist ungene våre. Selv om det noen gang har vært både snørr og tårer når vi har levert, så har vi visst at det har gått over fort.

Nora Bothner og Heidi Thorsen har jobbet med ungene våre i alle disse årene og fortjener en stor, ekstra takk. Og Frydensborg: Hjertelig takk for oss!

Artikkeltags