Umusikalske juletoner

JULESTEMNING: Kragerø kantori sørget for god stemning med en britisk julesang under budsjettdebatten i kommunestyret i forrige uke.

JULESTEMNING: Kragerø kantori sørget for god stemning med en britisk julesang under budsjettdebatten i kommunestyret i forrige uke.

DEL

KronikkTittelen på denne lederen passer egentlig ganske dårlig til bildet som er valgt som illustrasjon. For Kragerø kantori, og elever fra Kulturskolen, sørget for en riktig så hyggelig stemning under kommunestyremøtet for noen dager siden. Det var i det hele tatt et veldig gemyttlig desembermøte i kommunestyret, til forskjell fra de aller fleste budsjettmøtene de siste årene. Politikerne fulgte ordfører Grunde Knudsens oppfordring om en saklig og god tone under debatten. Veiledet av signalordene «forutsigbarhet», «raushet», «åpenhet» og «respekt» – som hang på plakater på veggen i kommunestyresalen.

Stemningen i kommunestyret har i lange perioder vært «giftig». Det har sett ut som om enkelte politikere har hatt som mål å dyrke uenighet og å score billige retoriske poenger, framfor å være konstruktive og jobbe fram brukbare kompromisser. I flere omganger har politikerne lovet å skjerpe seg, men som regel har de ambisjonene blitt glemt like fort som de har blitt sagt. Jeg har lenge ment at tonen i den lokale, politiske debatten har vært et konkurransebaktrinn for Kragerø. Jeg er skråsikker på at det politiske klimaet ikke har vært med på å tiltrekke seg næringsvirksomhet og nye innbyggere til kommunen vår – snarere tvert imot. Men budsjettmøtet i forrige uke er et lovende signal på at noe nytt er på gang. Politikerne fortjente den skryten de ga hverandre på slutten av møtet.

Men så til det «umusikalske» under budsjettmøtet, som for meg framstår som unødvendig smålig i disse førjulstider. Flertallspartiene Høyre, Frp, Sp, KrF og Venstre sto nemlig fast på sitt forslag om å kutte rundt 1,9 millioner kroner, ved at barnetrygden fra nyttår av skal tas med i beregningen for barnefamilier som mottar sosialstøtte. For dem det gjelder dreier det seg om noen få hundrelapper per måned. Som kanskje er forskjellen på om barna i disse familiene blir en del av «utenforskapet» eller ikke. For Kragerø kommune, med et årsbudsjett på rundt milliarden, er det lommerusk.

For å sette beløpet det dreide seg om – altså cirka 1,9 millioner kroner – litt i perspektiv, så utgjør kostnaden en femtiøring per innbygger per dag. Jeg er helt sikker på at det hadde vært mulig å finne disse kronene innenfor rammen som var satt for budsjettet. Man kunne for eksempel startet med de 250.000 kronene som ble bevilget ekstra til politisk virksomhet. Ikke fordi jeg har noe imot politikere eller politisk virksomhet. Men Kragerø kommune hadde trengt en reform som strammer inn den politiske organiseringen, framfor at den sveller ut som nå.

Men for enkelte politiske partier var det tydeligvis viktigere å få fjernet en av de viktigste politiske signalsakene det forrige politiske regimet fikk innført, enn hverdagen til dem av oss som har det trangest økonomisk. Og fra resten av posisjonspartiene gir vedtaket et signal om at makt er viktigere enn den politikken som faktisk føres. KrF-representant Thorbjørn Sørheim var blant dem som i debatten ikke la skjul på at han syntes det var vanskelig å følge sine flertallskamerater i denne saken. På den andre siden erklærte Miljøpartiets Per-Erik Schultze at han ikke var langt unna fra å kunne stemme for posisjonspartienes budsjettforslag, men at forslaget om barnetrygden var en av svært få saker som hindret ham i det.

I løpet av de siste valgperiodene har enkelte politikere gjentatte ganger hevdet at det forrige regimet drev fram politiske saker på en udemokratisk måte. Hvor demokratisk er det at kommunestyret fatter et vedtak som det egentlig er flertall imot, som i denne saken? «Posisjonspisken» svir tydeligvis like mye som partipisken visstnok gjør.

ESPEN SOLBERG NILSEN
Ansvarlig redaktør

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags