Gå til sidens hovedinnhold

Lokalt selvstyre

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 2016 hevdet partiet Høyre at ved å redusere den statlige detaljstyringen i byggesaker, ville lokaldemokratiet bli styrket. Statsforvalterne (fylkesmennene) som ble utpekt som representanter for den statlige detaljstyringen, var «the bad boys». De sto i veien for utviklingen som betydde å bygge høye hus i bykjernene.

Styrket lokaldemokrati høres fint ut. Men hva ble virkeligheten? Avtaler mellom kommunedirektører (rådmenn) og indre kretser av politikere på den ene siden – og enkelte prosjekters tiltakshavere på den andre siden, innebar i praksis at byutviklingen ble bestemt gjennom disse avtalene som ble fattet på kommunale eller utbyggeres kontorer.

Det var de såkalte byutviklernes økonomiske kalkyler som bestemte hvor mange høye hus som skulle bygges. Som en lokalpolitiker sa: Har man sagt ja, så får man si B og C og hele alfabetet igjennom. Slagordet var, da Kirkebukta ble solgt til en byutvikler, dette: «Særinteresser må vike».

Dersom plan- og bygningsloven, eller andre lover, kunne tenkes å legge kjelker i veien for utviklingen i byen eller i skjærgården, kunne man jo ty til dispensasjoner. For Kragerøs vedkommende ble det gjentatte ganger løsningen når det gjaldt hyttebygging i skjærgården. Kragerø ligger som kjent på toppen når det gjelder dispensasjoner.

En skal være våken og skeptisk til ordsnekkernes lokkerop. George Orwell var inne på noe i sin roman «1984».

Kai A. Køhler

Kommentarer til denne saken