Kragerø kan bli et nasjonalt forbilde i byutvikling

Erling Okkenhaug (Foto: Privat)

Erling Okkenhaug (Foto: Privat)

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevOver hele landet presses historiske bymiljøer av utbygginger som er ute av skala og format. Jeg har vært med i debatter om dette i over tredve år i snart 50 byer; samtaler som har ført til svært lite dessverre. Selv helomvendingen i Risør med Holmenutbyggingen er bare en halv seier. Blokkene ble stoppet og byen får noe som kan se ut som en hyggelig variert småhusbebyggelse, men resultatet blir en bydel uten noen byfunksjoner. ( Se filmen Sørlandsrefseren på YouTube)

Bevisstheten om vern av stedsmiljøer akselererer for tiden. Riksantikvaren har i sin nye Bystrategi 2017-2020 følgende anbefaling: "Nybygg og endringer i de viktigste historiske byområdene bør i større grad videreføre byggeskikken og tilpasses det eksisterende bygningsmiljøet i høyde, volum, utforming og materialbruk."

Vi stedsaktivister er som alle vil skjønne, ikke godt vant. Derfor var det overraskende for meg i debattmøtet til Rødt i Kragerø 4. juni at utbygger Ivar Tollefsen til de grader omfavnet mine motforestillinger og beskrev selv sine visjoner for respektfull utbygging i byen. Så overraskende var dette at jeg spontant takket ja, til for en gangs skyld, å sitte ved en utbyggers bord. Dette måtte jo være langt bedre enn å komme halsende etter når alt er avgjort: Klar, ferdig for sent.

I møtet kritiserte jeg utbyggingen på Skrubben i sterke ordelag. Hvordan kunne det skje at det nå selges og bygges sjofle, repeterende blokker her etter at vi først har fått se den respektfulle tilpassingen fra en kjent arkitekt som Niels Torp? Hva er egentlig Kragerøs byplanpolitikk?

Saken med utvikling av kommunens nye administrasjonsbygg mellom jernbanestasjonen og ferjekaia har en lang og brokete fortid med konstruksjon av eierselskaper og politiske vedtak. Dette har gitt en reguleringsplan som mange mener nå burde vært revidert. Fordi den blant annet ikke tar i seg utviklingspotensialet som ligger i den overdimensjonerte veiløsningen på det gamle stasjonsområdet bort mot Kirkebukta. En slik reguleringsplan burde også hatt strenge og ufravikelige krav til stedstilpassing.

Da jeg fikk se det nye administrasjonsbygget i et oppslag i KV, ble jeg like overrasket som byens bekymrede. Bygget er forsøkt brutt opp i tre deler, men fremstår som en mastodont. Det er derfor lett å forstå folks forbauselse og opprør. Det står imidlertid i avisen "kan se slik ut" og ikke "skal".

Arkitekter kunne gi politikere, utbyggere og forvaltning gode råd. Snøhetta som har tegnet det nye administrasjonsbygget kunne for eksempel ha sagt til oppdragsgiverne at det på denne tomten i Kragerø burde gjelde særlige hensyn til spesifikke Kragerøkvaliteter.

Det nye bygget har et avansert romprogram, tilpasset administrasjonens ønsker, og det er lagt mye arbeide og ressurser i utviklingen. Oppgaven nå er å bryte opp bygningsmassens fasader slik at den vil fremstå som en feiring av den spennende byen innenfor. Dette burde kunne la seg gjøre uten at det får umulige konsekvenser for planløsningene. Og arbeidet er godt i gang. Fredensborg har som lovet, og slik jeg beskriver innledningsvis, involvert meg sammen med arkitekt i bearbeiding av skala, bygningskropper og fasadeuttrykk. Ny og nye versjoner vil foreligge om kort tid.

Så til min optimistiske overskrift - Jeg har forventning til at vi sammen skal lykkes nettopp med å bryte opp et stort volum og tilpasse det i et sårbart historisk miljø. Forhåpentligvis så bra at vi blir sett på som pionerer på nasjonalt og internasjonalt nivå. Jeg kan se for meg delegasjoner på Kragerøbesøk når denne bebyggelsen står der og det mumles, hvordan klarte de det?

(For ordens skyld. Fredensborg as gir støtte, uten føringer, til Allgrønns prosjekt for human stedsutvikling. Allgrønns integritet ligger i tredve års utvetydig innsats for våre steds- og bymiljøer)

Erling Okkenhaug,

Allgrønn forum for human stedsutvikling

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags