Skjønnhet er lønnsomt

Artikkelen er over 9 år gammel
DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

debatt

Utbyggingen av Kirkebukta er for svak og for lite fantasifull.

To ting slo meg da jeg så Kragerø utviklings forslag til bebyggelse i Kirkebukta. 1. Kjedelig og passer ikke. 2. Dårlig utnytting av et strategisk viktig område. Jeg skal her se på utformingen.

Mangfold innenfor en ramme

Det har blitt hevdet at Kragerøs særpreg er mangfold, og at forslaget derfor passer. Det er misforstått. Kragerøs mangfold skjer innenfor en ramme som særpreges av minst seks forhold: Ulikhet mellom nabobygg, små bygg og til slutt uorden mellom byggene. I tillegg kan vi legge til dominerende trekk som saltak, trekledning og mangel på store vindusflater.

KUs forslag synder dessverre mot alle seks punkter. Her står store og like bygg oppmarsjert på geledd. Moderne? Nei. Dette likner et gufs fra 50-60-tallets drabantbyer. Koselig? Idyllisk? Nei. Det synes også som om planleggerne har glemt at man får like god arealutnytting av å bygge tradisjonelt tett og lavt. Det gir som regel også høyere trivsel.

I forbindelse med utbygging i Kirkebukta hadde NRKs nettside som skrekkeksempel en artikkel overskriften "Kragerø - et nytt Aker Brygge" (11/3- 06).

Er det så farlig da? Jo, Kragerø har etter industrinedleggelsene i 2003, gått stadig mer over til å definere seg som turistby. Det er trist, fordi kun industriarbeidsplasser gir gode helårsinntekter så det monner - for helårs bosetting. Men slik situasjonen er, blir det desto viktigere å ta vare på det andre benet byen har stått på, nemlig turismen.

Skytefelt for egokåte arkitekter?

Da ville det jo være en aldri så liten idé å spørre turistene om hvorfor de kommer til Kragerø. – Og jeg tror neppe de kommer for å se en by og en skjærgård som ser ut som et skytefelt for egokåte arkitekter. Stort sett ønsker folk kos, idyll og tradisjon, spesielt når de velger feriemål. Spør deg selv hva du ville valgt...

De fleste forstår at turister kommer til Kragerø for å se idyll og tradisjon. Moderne, effektive "signalbygg" kan de se andre steder. Kragerøs økonomiske hovedgrunnlag er derimot idyll og tradisjon. De nye husene ved Utsikten viser nettopp at moderne hus kan bygges i fin gammel stil. Det er politikernes oppgave å ta vare på dette økonomiske fortrinnet for Kragerø - og i det minste legge "moderne" hus vekk fra vannsiden av byen. Det er nemlig profitt i god gammel estetikk: Skjønnhet er lønnsomt. - Ikke minst på lang sikt!

Hage eller villnis?

En vakker hage krever en streng gartner. Om alt skulle tillates vet vi hvilket villnis det ville bli. Dessverre er det mange politikere som ikke forstår det. - Spesielt har Kragerøs bygningsråd vært Norges mest slepphendte i flere år. - I mange byggetilfeller kan man spørre seg om kommunens administrasjon og mange av politikerne ikke har lest Sentrumsplanen? – som fremdeles er gyldig. Er det bare private fastboende som skal tilpasse seg den? – gjelder den ikke for næringsdrivende eller utenbys investorer...? Hvor ble det av viljen til å etterleve de fine planene?

Det forslåtte kulturhuset ytterst i Blindtarmen var jo et artig påfunn - med skipsformet byggestil - helt til det gikk opp for meg at det var et romskip man planla ... Det passer neppe helt med Sentrumsplanens krav om respekt for etablert byggestil, men artig var det ... Heldigvis hadde politikerne gangsyn i denne saken. Det skal de ha.

Kreativ harmoni

London-avisen The Independent trykket i 2002 en dypt lovprisende artikkel om sørlandskysten (Is this the coolest Riviera? ), og i 2004 en artikkel om Kragerø spesielt (Norway's seaside special).

Følgende sitat viser at det nettopp var harmonien disse turistene verdsatte og at det er derfor de anbefaler å reise hit. Dette støtter absolutt ikke modernismen og kontrasten som KU har foreslått i sine tegninger:

"Det som er så slående er ensartetheten til denne kysten – ikke bare dens geografi men også dens arkitektur. Intet sted er utsikten vansiret av et stort hotell eller et høyt leilighetsbygg. Isteden finner du små variasjoner over ett tema: Det norske sommerhus, laget av tre, med et rødt tegltak, vinduer som skuer utover vannet og bare i tre farger – hvitt, terrakotta og sennepsaktig gult".

Kirkebukta (og Skrubben) inngår også i Kragerø kommunes Sentrumsplan. Der står det svart på hvitt at nybygg skal tilpasses eksisterende (og tradisjonelle) bebyggelse. Ettersom KUs forslag er framsatt under gjeldende regime er det denne planen som gjelder for forslaget.

Ved å ødelegge det tradisjonelle særpreget ville Kragerø sage over den grenen byen sitter på, økonomisk sett. I tillegg kommer hensyn til ønskene til byens innbyggere, og de harmonerer stort sett med turistenes ønsker.

- Arkitekt Niels Torps første planer for Skrubben var et eksempel til etterfølgelse, og hans planer for Aatangen likeså. Bygg et lite Venezia i Kirkebukta! For husk… – Estetikk er også butikk!

Arno Mong Daastøl

Artikkeltags