Penger På kanten: Underholdning eller forsøk på å gjøre "en forskjell"?

DEL

Les Kragerø Blad Vestmar i en hel måned for KUN 1 kr!

debatt

Den tredje norske filosofifestivalen, På kanten, ble igjen avholdt Kragerø. Temaet i år var "penger", og det var et vel valgt tema, fordi dette lenge har vært et alvorlig problem – ikke bare på bakgrunn av verdens nylige finanskrise, men opp gjennom flere årtuseners historie.

Uhyre viktig saksfelt

Betydningen av temavalget "penger" kan knapt overdrives, ettersom ulike oppfatninger av penger gir vidt forskjellig økonomisk politikk innenfor områder som krisepakker, sparing, investering, pensjonsfond, oljefond, internasjonal handel, u-hjelp osv. Man kan generelt ikke skape en god økonomisk politikk uten å forstå grunnlaget for den økonomiske tenkningen. Konsekvensene av en feil eller korrekt forståelse av penger, er enorme. En detaljert forklaring har jeg ikke plass til her.

Jeg ble derfor glad for å se årets temavalg, og ønsket å bidra til et godt faglig fokus og innhold. Ved juletider kontaktet jeg derfor programkomiteen skriftlig og muntlig, for å se om de hadde interesse av min hjelp – ettersom jeg i 30 år har virket i skjæringsfeltet mellom filosofi og penger innen et omfattende internasjonalt nettverk. Programkomiteen hadde ingen slik interesse, fordi programmet allerede var ferdig lagt. Jeg avholdt meg derfor fra videre kommentarer før festivalen, også for å unngå å skape en "sur" stemning før festivalen. Jeg har nå i ettertid noen kommentarer, som kanskje kan forbedre festivalen i framtiden.

Formål og program

Først vil jeg si at det er svært hyggelig av det arrangeres en filosofifestival, at den legges nettopp til Kragerø, og at den syntes godt arrangert – med mye artig og fantasifull underholdning som tilskudd til "tørrere" bidrag. Det ligger et imponerende arbeid bak dette!

Men, etter å ha sett nøye på programmet og deltatt på "full tid" på festivalen, undrer jeg på hva som er festivalens formål: Underholdning eller forsøk på å gjøre "en forskjell"? Festivalens navn "På kanten" tyder på det siste: At man gjerne vil utfordre inngrodde og feilaktige forestillinger, slik gode filosofer alltid har gjort, ettersom dette nettopp er vitenskapens kjerne og formål. Programmets innhold tyder på noe annet.

Rentefritt og pengefritt

Programmet var delt i to. Den engelskspråklige delen handlet om penger, men den handlet ikke om filosofi. Tvert imot omhandlet det praktiske erfaringer med pengeløse bytteringer, praktiske erfaringer med rentefrie banker, og om islamsk investeringspraksis med risikodeling. De to første har stått mer eller mindre på stedet hvil i mange tiår (opptil 100 år) mens islamsk investeringspraksis er på sterk frammarsj verden over. Dette var interessant, men har lite med filosofi å gjøre. Dessverre var det knapt noen nordmenn som tok del i erfaringene fra dette internasjonale utvalget av eksperter. Kvaliteten på foredragene varierte meget sterkt, men var totalt sett godt.

Underholdning?

Programmets norskspråklige del hadde heller ingen innslag som kombinerte filosofi med penger, eller behandlet penger filosofisk – på en logisk strukturert måte. De innslag jeg registrerte som kom nærmest, var et foredrag om bl.a. den geniale sosiologen Georg Simmel som virket for 100 år siden, og et par innslag under tittelen "Hva er penger". Disse vinklet saken fra antropologi og (religions) historie, men ikke fra filosofi. Dette var interessant, men lite strukturert og viktigst: Ingen pekte på implikasjoner for dagens problemer. I det hele tatt savnet jeg kritiske diskusjoner av de praktiske utslagene av alternative forståelser av "penger".

Uten ramme og formål

"Hva er penger?" er et helt grunnleggende spørsmål som er uunngåelig for en seriøs diskusjon i skjæringsfeltet filosofi og penger. Trår man feil her, er all senere diskusjon spolert. Dette burde vært festivalens utgangspunkt og ramme (slik jeg foreslo ved juletider). I stedet framsto festivalens program som en lapskaus av "alt mulig" som kunne forbindes med penger, men nær intet som omhandlet koplingen mellom filosofi og penger – stikk i strid med hva man burde kunne forvente av en filosofifestival om penger.

Det overrasket meg at det ikke var satt opp noen teoretisk ramme for festivalen annet enn "penger". Hva ønsket man med festivalen denne gangen? Hadde man et konkret mål? Ville man bidra til en dypere forståelse av samfunnets problemer? Ville man forsøke å påvirke utviklingen framover? – i en svært kritisk periode, da finansielle forhold nettopp må støpes og smis om igjen, og pengevesenet må fornyes i hele verden.

Brochmann

– Og siden Norge ikke utmerker seg med mange dypsindige bidrag innen finansteori kunne man vel ha funnet plass vårt eneste lys i så måte? Bertram Dybvad Brochmann (som ledet Samfundspartiet i '30 årene) fikk "æren" av å bli intellektuelt bestjålet av verdens første nobelprisvinner i økonomi, professor i Oslo: Ragnar Frisch. Den dypt kristne kjetteren Brochmann skilte mellom realøkonomi og (uvirkelig) fiktivøkonomi, og nettopp dette er åpenbart svært aktuelt i en tid da alle burde bli mer edruelige og realorientert – etter spekulasjonsrusen i "fiktive" finansinstrumenter. (Andre interessante norske avvikere innen penge- og renteteori – fra denne tiden etter forrige store finanskrise – er Bjørset, Førre, Sømme, Utne, og Winter-Hjelm.)

Metodestriden

Det var også underlig at det knapt var noen økonomer som talte på festivalen, og ingen økonomer talte om filosofi. Dette på tross av at det finnes mange økonomer som har arbeidet intenst med området filosofi og penger. Noen ytterst få finnes også i Norge. Faktisk har det også vært svært mange vitenskapsteoretiske (filosofiske) debatter innen økonomifaget de siste 150 år, hvorav den mest kjente er "Der Methodenstreit" fra 1873 av. Denne hadde også betydning for forståelsen av penger. På festivalen burde noen i det minste ha redegjort for den omfattende tradisjonen med filosofisk debatt innen økonomifaget.

Med brodd

Jeg forstår selvsagt at det ikke lett å lage et godt program, og at man står overfor vanskelige valg og avveininger mellom folkelig underholdning og faglig dybde. Nå er det imidlertid min klare erfaring at de flinkeste innen et fag også er de som klarer å uttrykke seg på en klar måte, slik at også ikke-fagfolk forstår. Vitenskapens og filosofiens fremste oppgave er jo å spre ny kunnskap til alle. Nettopp det skaper framskritt og velstand. Flinke fagfolk er ofte også underholdende, nettopp fordi de er skarpsindige og har vidsyn. Festivalens innhold tyder dessverre på at programledelsen har lagt mer vekt på det rent underholdende, og latt det faglige innhold få lide. Skulle vi forlenge denne vinklingen til neste år burde man kanskje satse på "porno-filosofi" til neste år, liksom man i fjor satset på "søppel"?

Oppsummering

Festivalens ledelse har ikke vært særlig grundig med å utforme den faglige rammen for festrivalen. Jeg spør om hva som var og er festivalens formål? Vil(le) man gi faglige bidrag til et forsømt, men uhyre viktig saksfelt? – eller er det meningen at festivalen skal være lettere lørdagsunderholdning for hobby-filosofer bak et rødvinsglass? Jeg kritiserer nødig et svært godt tiltak, men skal det forbedres må noen si fra hvor skoen trykker.

Vennlig hilsen med håp om bedre faglig innhold på filosofifestivalen.

Arno Mong Daastøl

Artikkeltags