"Så velger altså du, min beste Per Lundgren, på en subtil måte både å hovere og belære meg"

Av

God bedring, Per!

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Få eavis og alt på kv.no - kun 49 kr for de to første månedene

For en uke siden hadde jeg et leserinnlegg på trykk her i KV.

På mange måter en liten hyllest til kunsten og livet. Skrevet i en slags gledesrus rett etter min nærkontakt med Thorvald Lund-Hansens bilder i Oslo. En utstilling som forøvrig avsluttes i morgen.

Så dere kan fortsatt rekke den, folkens!

Jeg ville være subjektiv i mitt innlegg. Jeg ville få tydelig fram at dette var min personlige mening. Dette skulle ikke være dyptpløyende, faglig kunstkritikk. Tvert imot. Dette var min helt personlige beretning. I miniformat. Det var i sum min opplevelse av Lund-Hansens malerier, motiver og farger. Mitt møte med kunstnerens personlige dikt. Og jeg hadde faktisk en fornemmelse av hva Thorvald ville fortelle meg. Men min hjerne arbeider fortsatt med å utfylle resten. Dessuten: Jeg ville sette fokus på en dyktig kunstner som opprinnelig er herfra, men som nå ikke bor her lenger. En av mine selvutnevnte sjefer. Til og med en med stor S.

Jeg ville kjøre applausen så høyt at andre ble oppmerksomme på utstillingen og interesserte i å reise innover. Samtidig trakk jeg frem deg og Tore Juell som to andre sterke stemmer i vår samtid. Selv om dere har en noe annen tilnærming til både profesjon, motiv og teknikk. Men jeg ville gi dere også litt applaus. Litt fortjent oppmerksomhet. Hentet fra min kunstfaglige erfaring, mitt kunstneriske ståsted og min hjerne. Pluss mitt bankende hjerte.

Men så: I stedet for å fokusere på min glede over utstillingen. I stedet for å fokusere på mitt brennende engasjement. I stedet for å applaudere min oppfordring til KVs lesere om å ta turen innover. Så velger altså du, min beste Per Lundgren, på en subtil måte både å hovere og belære meg. Og det er en grunntone i det du skriver som provoserer og forundrer meg.

En ting skal du imidlertid vite: Jeg synes du leverer svært gode bilder. Du er en dyktig kunstner. Ditt portrett av Theodor Kittelsen er for eksempel aldeles glimrende. Det er faktisk helt sjef. Mener nå jeg.

Så selv om det en dag i KVs spalter skulle dukke opp noen nye, troverdige stemmer – kunstkritikere à la legenden Inger Sandberg – som forteller meg noe annet, ja så ville jeg fortsatt mene det samme om nettopp det bildet. Jeg ville rett og slett slå på stortrommen. Igjen, igjen og igjen!

Avslutningsvis vil jeg ønske deg velkommen til en prat rundt mitt lille bord i Bakkeruds ArtBunker. Du finner meg i Kunstnerkvartalet på Andølingen. Det tror jeg kan bli en fin, liten samtale om kunst, kultur og selve livet.

Men for å bruke dine egne ord inntil videre – hentet fra det korrekte og dannede kunstspråket ditt: – God bedring, Per!

I aller beste mening.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

Thomas Bakkerud,
kunstnerisk leder Bakkeruds ArtBunker

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags