– Vi som hytteeiere blir avkrevd en skatt som vi ikke får noe igjen for

Økte avgifter: Henning Aass har spesielt tatt for seg kostnadene ved septiktømming i dette leserbrevet.Arkivfoto: Per Eckholdt

Økte avgifter: Henning Aass har spesielt tatt for seg kostnadene ved septiktømming i dette leserbrevet.Arkivfoto: Per Eckholdt

Av
DEL

MeningerJeg har med stor interesse lest meningsutvekslingene i KV (14. mars, 16. mars og 19. mars 2019) mellom Frps Thorleif Fluer Vikre og ordfører Jone Blikra, Ap, vedrørende eiendomsskatten i Kragerø kommune.

Et av mange forhold som slo meg var at ordføreren i sitt innlegg den 16. mars 2019 behendig unnlot å kommentere Vikres referanse til en rapport fra Telemarksforskning som skal ha kommet for kort tid siden. Ifølge Vikre kommer det fram i nevnte rapport at hvis Kragerø kommune hadde vært drevet like effektiv som sammenliknbare kommuner kunne utgiftene i budsjettet vært kuttet med nesten 50 millioner kroner. I så tilfelle kunne man jo ha fjernet hele eiendomsskatten.

Et forhold som imidlertid ikke ble nevnt av noen av de ovennevnte var at denne skatten også etter min oppfatning er et demokratisk problem. Vi som hytteeiere blir avkrevd en skatt som vi ikke får noe igjen for, vi kan ikke via stemmeseddel være med på å bestemme om man skal ha en slik skatt, hvor stor den eventuelt skal være og vi har ingen påvirkning på hva pengene brukes til. Vi må bare punge ut.

Men det er ikke bare eiendomsskatten som er problematisk. Kragerø kommune krever også inn andre skatter og avgifter. Jeg har over et forholdsvis langt tidsrom hatt kommunikasjon med administrasjonen i kommunen vedrørende noen av disse avgiftene. Det er blant annet avgiften knyttet til tømming av septik jeg reagerer på.

Undertegnede etablerte septik på hytta vår i skjærgården i 1998. Da var det et privat firma som både administrerte og tømte septiktankene. Vår første tømming ble gjort cirka 2002. Deretter cirka 2006. Alt gikk som på skinner og prisen vi betalte var fullt ut akseptabel. Så kom det informasjon fra kommunen om at de skulle overta administrasjonen av tømmingen, mens det samme private selskapet fortsatt skulle stå for selve tømmingen. Ved første tømming etter dette (som skjedde to år for tidlig på grunn av feil/rot i kommunen) var det ingen prisstigning. Men det varte ikke lenge før prisen på tertialbelastningene fra kommunen begynte å stige – kraftig. Jeg kontaktet da kommunen per telefon og lurte på hva som var årsaken og minnet om selvkostprinsippet (det vil si at det kun er kostnader som relaterer seg til det å utføre tømmetjenesten som kan belastes oss brukere). Damen i andre enden av telefonen sa da at Kragerø kommune var en fattig kommune så dette bare gjorde de. Det hørtes ikke særlig tillitvekkende ut.

Siden har avgiften bare økt og økt. Bare fra 2018 til 2019 er økningen for vårt vedkommende hele 13 prosent og fra kommunen overtok administrasjonen har økningen for oss vært på hele 102 prosent. Så kan man undres hvorfor.

Høsten/vinteren 2018 stilte jeg en del konkrete spørsmål til kommuneadministrasjonen etter at jeg hadde gjennomgått regnskapene for septiktømmingen for 2016 og 2017. Til min store overraskelse nektet kommunen å svare på spørsmålene. Man sa bare at hvis jeg ville ha svar måtte jeg begjære innsyn. Det har jeg selvsagt gjort (den 6. februar 2019), men svar lar vente på seg.

Etter min oppfatning er kommunens reaksjon (nekte å svare på konkrete og relevante spørsmål) urovekkende og uheldig. Man får jo med en gang følelsen av at her er det noe kommunen ikke ønsker offentlighetens lys på.

Ut fra regnskapene for nevnte år synes ikke selve tømmekostnadene å ha økt. Slik jeg leser regnskapene er det da administrasjonskostnadene som har økt dramatisk.

Jeg har også bedt om, og fått, regnskapene for 2018. Imidlertid var dette regnskap i en meget sammendratt form og klassifiseringen av vesentlige kostnadsposter var neppe korrekt. Nytten av dette regnskapet var derfor svært begrenset. Videre fulgte det med budsjettall for perioden fram til og med 2023.

Her kan man se at mens kommunen budsjetterer med reduksjon i tømmekostnadene (det vil si det man skal betale til det private selskapet som gjør den faktiske tømmingen) så øker kommunens egne administrasjonskostnader og da særlig lønnskostnadene ganske betraktelig.

Det at tømmekostnadene redusere kan jo skyldes at det blir færre septiktanker fordi flere kobler seg til det kommunale nettet. Men da er det jo underlig at kostnadene for å administrere færre og færre septiktanker bare øker. Mulig det da er en annen forklaring, men det har jeg ikke fått noe informasjon om.

Jeg har stilt spørsmål til kommuneadministrasjonen om det ligger kostnader i dette regnskapet som ikke hører hjemme der (selvkostprinsippet). Dette har de bekreftet at det ikke gjør. Etter min oppfatning må da den kraftige økningen i denne avgiften skyldes ineffektivitet i kommunen.

Som nevnt over har ikke kommunen vært villig til å svare på mine spørsmål for 2016- og 2017-regnskapet. Når det gjelder 2018-regnskapet har de svart på noen spørsmål. Jeg har imidlertid stilt en del tilleggsspørsmål både til 2018-regnskapet (som er presentert slik at det er vanskelig å få noe fornuftig ut av de viktigste tallene) og til budsjettallene for perioden fram til og med 2023. Dette ble gjort den 11. mars 2019, men uten at jeg har fått noen svar.

Manglende åpenhet fra kommunens side medfører som nevnt over at man begynner å spekulere og gjøre egne analyser. I den forbindelse kan nevnes at i perioden 2017–2023 er det budsjettert med økning i lønnskostnadene for å administrasjon av tømmingen av septiktankene på 27 prosent. Kostnadene for selve tømmingen er imidlertid budsjettert med en reduksjon på 7 prosent. Dette er for meg vanskelig å forstå. Det synes å være en form for inkonsekvens her.

Jeg har også gjort en beregning på hvor mange årsverk som kan være knyttet til denne administrasjonsoppgaven. Jeg har tatt utgangspunkt i lønnskost i 2017 og beregnet en lønnsinntekt ut fra en gitt stillingskategori hentet fra Tariffoppgjøret for kommunene per 01.05.18. Lønnsinntektene er så justert med cirka 2,2 prosent lønnsøkning fram til 2023 og lagt til 30 prosent sosiale kostnader. Det man da ser er at i 2017 bruker kommunen hele 1,61 årsverk for å administrere. Et normalt årsverk er cirka 230 arbeidsdager (ihht. Wikipedia). Det vil si at i 2017 gikk 1,61 personer på jobb hver dag – 370 dager og kun drev med administrasjon av septiktanker. For meg synes dette mildt sagt underlig.

Men om man går fram til 2023 så har beregnet antall årsverk økt til 1,84 (mens tømmekostnadene altså er redusert med 7 prosent?). 1,84 årsverk utgjør cirka 423 dager per år. Dette betyr at nesten to personer går på jobb hver dag og bruker hele dagen hele året for å administrere kommunens septiktanker.

Ovenstående regnstykker bygger kun på beregninger ut fra de regnskapene og budsjettene jeg har mottatt og forholdsvis lite informasjon ut over det på grunn av kommunens uvillighet til å gi ytterligere informasjon. Når kommunen er så tilbakeholdne med informasjon får man bruke de tallene man har og ta noen forutsetninger. Uansett gir dette etter min mening en grei indikasjon på kostnadsbruk og effektivitet. Konklusjonen blir slik jeg ser det at Telemarksforskning synes å ha truffet spikeren på hodet når det gjelder (mangel på) effektivitet i Kragerø kommune.

Men dette synes ikke å bekymre verken kommuneadministrasjonen eller flertallet i kommunestyret. Det er jo bare å velte kostnadene over på skattebetalerne. Og ikke nok med det. Nå vil flertallet i kommunestyret at kommunen også skal overta selve tømmingen av septiktankene (KV 16. mars 2019) fra det private firmaet som har gjort denne jobben i årevis til, i hvert fall vår fulle tilfredshet. Man kan jo vente i spenning på hva kostnaden for septiktømming nå vil bli.

Henning Aass,
Hytteeier og pensjonert statsautorisert revisor

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags