Noen er likere enn andre (Orwell)

DEL

Les Kragerø Blad Vestmar i en hel måned for KUN 1 kr!

debatt



(Demokratiets største trussel er politikerne.)



Endelig fikk vi hardt tiltrengt sjelepleie i skjæra, etter en trist politisk vinter – der de borgerlige partiene la bredsida til for å skremme familier med skolebarn vekk fra kommunen – etter at de fleste politikerne sov i klassen i 10 år (jf. færre arbeidsplasser; fraflytting; skolestruktur).



Sentrumsplanen 2013

Nå sitter jeg på Kolbotn og er gretten, fordi jeg er langt fra å ha tærne i vannet. Jeg tilbringer også tiden med tidtrøyte – lesing av Sentrumsplanen 2013 – «en verneplan for Kragerø sentrum». Særlig opprettingen av en «ekstern referansegruppe» bestående av uavhengige foreninger er oppløftende, men tross mange fine ord ble jeg fort irritert. Så da fyrer jeg opp for høsten – selv om jeg ofte lurer på vitsen: Demokrati (med respekt for velgernes syn) synes å være en teoretisk øvelse i Kragerø.



«Veilede innbyggerne»?

I «saksframlegget» står følgende: «Målet skal være å veilede innbyggerne når det gjelder reparasjon, vedlikehold og bevaring».

«Veilede innbyggerne»…. Tja, det er kanskje velment når politikerne vil oppdra allmuen. Men det jo egentlig ganske frekt? For dette likner fordømrade meg på «nytale» i salig Orwells «1984». Det burde nemlig ha stått «veilede politikerne». Det er de som trenger å oppdras. Grundig. For, i denne saken har ingen i Kragerø så mange svin på skogen som politikerne. (Samtidig terroriseres småfolk, som f.eks. vil bygge på en halvmeter terrasse.)



Ojsann 1


For det første har politikerne tillatt en lang rekke med solide drittbygninger; – og det forholdsvis nylig! Jeg nevner bare et par eksempler; som flere kaninbur i Løkka, fallosstatuen ytterst på Skrubben, «Brygga mat» – som totalt sperrer utsikten fra Lilletorget, også Gulodden da – godt synlig fra sentrum. Den plasserte Kragerø helt på topp! Yes Sir, intet mindre! – på førsteplass i Aftenpostens nylige fem siders artikkel om alvorlige byggeblemmer langs sørlandskysten: – bygg som skremmer vekk turister. (Dessuten en lang rekke geitoster brutalt plassert i etablerte bolig – og hyttestrøk, såkalt «moderne» funkisbygg – med røtter i Tyskland på 1880 tallet – ikke på den norske kysten).

Disse byggene er alle ettergifter for kortsiktige investorer uten interesse i byens langsiktige behov, -økonomi og «sjel», nettopp hva bl.a. Per Hansson og Johan Paus Knudsen advarte mot i 1976 (i den glimrende dokumentaren som nylig ble vist på NRK – se http://tv.nrk.no/serie/sommer-i-arkivet/fola08001476/27-06-2013).

Jeg er sikker at Per Hansson i dag ville hatt seg frabedt at Rådhusplassen ble oppkalt etter ham, hvis han fikk vite hvordan politikerne til de grader har gitt blaffen i hans hjertefølte budskap til byen og til dem.



Ojsann 2

For det andre har politikerne selv revet og bygget på en måte, som har ramponert byen. Jeg nevner bare et par eksempler; som drift av teknisk etat i «Central hotel»-bygningen på dispensasjon i årtier, riving av to trehus ved siden av Victoria hotel (der mine besteforeldre bodde, og erstattet med nydelige parkeringsplasser), riving av «SFO-bygget» i Løkka (der min far vokste opp), og riving av Middelskolen og oppføring av en Legokloss med svømmebasseng.

I saksframlegget til Sentrumsplanen 2013 står også følgende: «Kommunen skal sette stort fokus på at detaljer og lesbarhet ikke skal forsvinne fra eldre hus.» («Lesbarhet», har ikke det noe med bøker å gjøre da?)

Dette er sikkert flott, men det visst mye enklere å fjerne hele huset. Dessuten, vel er det hyggelig med detaljer, men hvor ble det av helheten? Ikke minst langs byens koseperle, Blindtarmen – der skammens mur ruver.



Bortkastet tid?

Kommunearkitekt Jan Abrahamsen etterlyser (KV, 4. juli) mer interesse blant folk for Sentrumsplanen. Men Jan, hvorfor skal folk gidde å bruke tid på 180 sider med byråkratisk lesestoff, når politikerne selv så ettertrykkelig driter i det i praksis?

Igjen og igjen har Kragerøfolk blitt skuffet over dumme politiske avgjørelser. Folk er ikke dumme. Folk er lei av å bli holdt for narr.

Hvorfor er det slik at retningslinjer i praksis «bare» gjelder for privatpersoner? Hvorfor er politikerne unntatt fra slike hensyn? Det er slik vi blir fristet til almen likegyldighet og å fremme et opplyst enevelde. Demokratiets største trussel er politikerne.

Dette er særlig viktig nå. Utbyggingen av bl.a. Kirkebukta og Skrubben er fremdeles åpne for ytterligere rasering – eller langvarig suksess! Så vis meg gjerne at jeg tar feil! Vær så snill.



Arno Mong Daastøl, svabergsmohikaner

Artikkeltags