Nødvendig datalagring

Artikkelen er over 10 år gammel
DEL

debatt



Uten lagring av elektroniske spor står samfunnet og politiet uten et avgjørende verktøy i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet. Hvem vil ta på seg ansvaret for at kriminelle bakmenn og pedofile nettverk kan gå fri dersom Norge sier nei til EUs datalagringsdirektiv?

I tråd med samfunnsutviklingen har elektroniske spor fått avgjørende betydning i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet. Det er bakgrunnen for at EU vedtok det såkalte datalagringsdirektivet 15. mars 2006. Direktivet gir regler for lagring av trafikkdata fra telefon, mobiltelefon og e-post. Teleselskapene er ikke underlagt regler om lagring av trafikkdata i Norge i dag.

For mange år siden hadde lensmannen en enklere oppgave enn den vi står overfor. Han visste at dama på Televerket hadde full oversikt over hvem som snakket med hvem, hva de snakket om og hvor folk var til enhver tid. Senere kom fasttelefon, mobiltelefon og internett. Kriminelle går stadig nye veier for å drive sin virksomhet. Når de som begår kriminalitet kommuniserer i stadig flere kanaler, må politiet gis mulighet til å avdekke kriminaliteten der den skjer.

I de mest alvorlige kriminalsakene har Stortinget gitt politiet anledning til å bruke ekstraordinære metoder som kommunikasjonskontroll. Vi snakker om den styggeste kriminaliteten, som grove ran, drap, overgrep mot barn på internett, store narkotikasaker og forebygging mot terror.

Politiets ekstraordinære etterforskningsmetoder kan bare brukes når det er skjellig grunn til mistanke om at noen har utført en kriminell handling. Politiet har altså slett ikke anledning til å sjekke hvor du har vært til enhver tid, eller hvem du har snakket med. Derfor har «menigmann» ingen grunn til å frykte med datalagringsdirektivet.

Politiet bruker historiske trafikkdata til å avdekke mistenktes bevegelser og kontaktnett forut for og etter at den straffbare handlingen er begått. Etterforskning av et drap, distribusjon av overgrepsbilder eller innførsel av narkotika vil ofte måtte rekonstruere et sannsynlig hendelsesforløp. Uten lagrede trafikkdata vil det ofte kunne være svært vanskelig å knytte den mistenkte til en konkret straffbar handling.

Fra vårt distrikt har vi eksempler på at trafikkdata fra telefon har vært avgjørende for å avdekke nettverk som driver med innførsel og omsetning av narkotika. Trafikkdata fra mobiltelefon kan vise hvor vedkommende har vært og hvilke ruter som er brukt, og kan knytte mistenkte til en rekke straffbare handlinger. Vår erfaring er at vi ikke ville kunne avdekket kriminaliteten til utenlandske mobile vinningskriminelle uten trafikkdata.

I EU er det nå 23 medlemsstater som har vedtatt Datalagringsdirektivet. Om vi ikke gjør det samme, kan norsk politi bli alene om ikke å ha tilgang på de samme verktøyene kollegene våre i Europa bruker.

Kripos rapporterer at vi jevnlig i dag bryter FNs barnekonvensjon fordi vi ikke kan bidra til internasjonal etterforskning rettet mot barneovergripere på nett. Fordi vi ikke har lagrede data.

Politikerne bestemmer politiets ressurser og hvilke metoder vi skal kunne anvende. Både ressurser og verktøy må være på plass for å kunne forebygge kriminalitet på en god måte og drive profesjonell etterforskning. Det vil vi ikke makte i framtida dersom vi ikke følger opp den teknologiske utviklinga med nye metoder – og tilgang på lagrede data.

Debatten om datalagringsdirektivet har fått symbolverdi. Aksjonen Stopp DLD har valgt å la direktivet være det store slaget om personvernet. Jeg hilser velkommen en debatt om personvernet, men den bør ikke begrense seg til et direktiv som er et vedlegg til en lov og som ikke dreier seg om overvåking, men kun om lagring.

Hvordan disse dataene skal kunne anvendes i en pågående etterforskning avgjøres av hvordan Norge velger å implementere direktivet. I departementets høringsbrev legges det opp til strengere krav enn vi har i dag og hyppigere domstolskontroll av politiets konkret bruk av trafikkdata.

Jeg er en sterk tilhenger av at politiets metoder skal ha en solid demokratisk forankring med betryggende rettslig kontroll. I vårt høringssvar til Politidirektoratet har vi gått inn for regler for rettslig kontroll som er strengere enn dem som gjelder i dag. Samtidig mener vi at dataene må lagres tilstrekkelig lenge til at de kan brukes i de mest alvorlige sakene, der etterforskningen tar tid.

Et tilleggsmoment for oss i Telemark, som har mange redningsaksjoner i løpet av året, er at trafikkdata også brukes i søk etter savnede personer.

Gi oss de verktøyene vi trenger – så kan vi levere trygghet også i framtida.

Anne Rygh Pedersen,

politimester i Telemark

Artikkeltags