Kunsten å skite i eget reir …

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

debatt

Mange har påpekt, gang etter gang, at Kragerø snart må ha norgesrekord for en liten kystby i å bygge signalbygg. Bygg som vil vare i 200 år og signalisere til framtiden at «Kragerøs folk» en gang forsto lite av hvorfor turister likte å komme til Kragerøs idyll og skjærgårdens prakt. Å signalisere uvett er dobbelt dumt.

Før var jeg en tviler. Men fram mot siste sommer begynte jeg for alvor å tro at Kragerø var dømt av skjebnen til å forbli en selvbedrager, og en «reirskiter».

Håp

Men utover høsten og vinteren begynte jeg igjen å håpe – på fornuftens gjenoppstandelse. Noe tydet på politikerne hadde innsett at det var på tide å redde stumpene før skipet ble sugd ned i den sørpa de selv hadde skapt (turister valfarter jo ikke til «Groruddalen». Politikerne ga nemlig lokalbefolkningen noe medhold i utbyggingen av Smedsbukta. Oisann, hurra! Det er håp!

Thomesheia-hensyn

Nå skal utbyggingen på Thomesheia avgjøres. Jeg er «deltidsnabo» og fra terrassen ser jeg rett ned på «ødemarken» bak Mylius-bygget. Der var en gang den nydelige eplehagen til et staselig spahotell. Alle ser at området nå trenger sårt til forskjønning, og dermed bygging, med litt tap av utsikt for naboer. Politikerne må nå gå fram forsiktig, forsiktig og ta hensyn til utbygger, men også til naboer, til hele byen faktisk – også sommergjestene. Utseendet må bli flott og passe inn, sett for eksempel fra gjestehavna. Noen politikere forstår dette, men underlig som det er, langt fra mange nok.

Skjønnhet=god økonomi

Hva er problemet? For det første ser det ut som at mange fremdeles ikke forstår hvor helt ekstremt viktig (!) utseendet er for reiselivsnæringen (turismen). Og dermed viktig for de fleste håndverkerne og handelsdrivende i Kragerø, og for alle offentlig ansatte. Kragerøs utseende er nettopp den varen man selger til sommergjestene.

Dernest har det i flere utbyggingssaker blitt hevdet at politikerne må sørge for at det blir god økonomi i prosjektet, altså at man ikke må legge for mange begrensninger for utbyggerne. Dette har ofte mye for seg, som ved industriutvikling utenfor boligstrøk.

Men vektlegging avhenger av omstendighetene. Utbyggers økonomi er derfor ikke politikernes viktigste hensyn i et sentralt og godt synlig boligstrøk som Thomesheia / Barthebrygga. Der blir naboer og inntektsbringende gjester viktigere, altså prosjektets utseende. Politikerne må overhodet ikke fire på krav om skjønnhet i slike områder. Å gi etter undergraver Kragerøs overlevelsesevne.

Blir det for dyrt for utbygger å bygge vakkert der, som nettopp er det politikerne bør kreve, så tyder det på at tomteprisen er for høy og må ned. Dette er markedets enkle lov, og ikke innfløkt matematikk.

Ansvar for helheten

Liksom stortingspolitikerne skal forvalte bedriften Norge på beste måte, til glede for alle, så skal lokalpolitikerne forvalte hele bedriften Kragerø på beste måte. Da er det ikke spesielt smart å la én skite i reiret der også de andre befinner seg. Men det er nettopp det som skjer hvis én utbygger tillates å redusere gleden de andre har av å ferdes og bo i området.

Utbyggere bør på sin side sette sin ære i å bygge pent, noe man kan stå inne for og være stolt av – lenge. Min erfaring er at det kommer lite godt ut av konfrontasjoner. De skaper vondt blod lenge. Penger er viktig, men gjensidig respekt er viktigere, med direkte samtaler og kompromiss.

Et lite PS – som jeg ikke er alene om. Myndighetene har som oppgave å planlegge og tilrettelegge. Da er det ofte lurt å begynne i rette enden. Infrastruktur kanskje, og utbyggers bidrag til dette.

Lykke til!

Arno Mong Daastøl

«deltidsnabo»

Artikkeltags